Norge har en arbeidsløshet man ikke har sett siden 1930-årene, om man summerer permitterte og oppsagte. En stor utfordring blir at man må holde antall permitterte oppe, så de har en jobb å gå tilbake til og unngår å bli oppsagt.
Det forutsetter at arbeidsgiver fortsatt eksisterer.
Mange bedrifter sliter økonomisk uansett offentlige tiltak. Noen kan gå konkurs. Da er den permitterte blitt oppsagt.
De bedriftene som ikke klarer seg på offentlige ordninger, vil måtte forholde seg til sine kreditorer. Hvordan gjør man det?
Økonomisk og operasjonell restrukturering er ikke et nytt håndverk i Norge. For noen år siden gikk en gruppe frivillige sammen, fra Folketrygdfondet, DNB, First House, revisorer, flere advokatfirma og frie profesjonelle. Vi utarbeidet et hefte om skrittene i en restrukturering. Den er lagt ut på en webside under navn av Norsk Restrukturerings forum og kan lastes ned gratis.
De vanligste og mest kjente restruktureringsprosesser er selskaper med mange aktiva og stor gjeld som plutselig får markedet mot seg. Det betyr imidlertid ikke at ikke prosessen og psykologien som spiller inn, ikke er den samme for mindre bedrifter.
I Norge har vi ikke et lovverk som tillater en bedrift å få «beskyttelse» av retten, som det heter i USA, der lovgivningen heter Chapter 11. Vi har en lovgivning om gjeldsforhandlinger som kan passe for noen. Men reglene er så vidt lite fleksibel at mange lett ender med konkurs.
Regel nummer 1 er at i de aller fleste tilfellene det som maksimerer tapet for alle, inklusive kreditorene, en formell konkursbehandling. Alle aktiva blir realisert av konkursboet, og det skjer ofte, i hvert fall i dag, på et tidspunkt som vil gi lavest mulig pris.
Å bli tvunget til å gjøre oppbud, eller bli offer for en konkursbegjæring, er den store atomknappen i slike diskusjoner. Alle bør vite at dette taper alle mest på. Da er tiden inne for å forhandle, endre på lånebetingelser, kanskje ettergi noe gjeld om det over tid gir et bedre resultat for kreditor.
I store selskaper må eksponert gjeld oftere bli konvertert til egenkapital, snarere enn som til nå, å holde liv i et zombie-selskap.
Å bli tvunget til å gjøre oppbud, eller bli offer for en konkursbegjæring, er den store atomknappen i slike diskusjoner
Et styre er ikke ofte oppe i slike situasjoner. Om man ikke handler riktig, kan man bli stilt personlig til ansvar, og det kan skremme til handlingslammelse eller å kaste kortene for tidlig. Hovedregelen er at man ikke har lov å drive for kreditors regning, men regelen er fleksibel. Nettopp fordi alle vet hvor skadelig konkurs er for alle.
Dette er også noe domstolene har tatt høyde for. Men det forutsetter full åpenhet med kreditorene om situasjonen og at man arbeider med en plan som kan redde selskapet som er realistisk og ikke basert på ønsketenking. Styret bør dokumenter hva man til enhver tid tenke da man vurderte hvorfor det var forsvarlig å fortsette driften.
Aldri har Norge vært i en situasjon der så mange bedrifter, store som små, er blitt konfrontert med slike utfordringer, og alle på en gang. Noen vil finne det å engasjere dyre advokater rundt Aker Brygge økonomisk umulig. De kan i det minste dra nytte av å laste ned håndboken og lese den nøye.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.