Skatteetaten jobber nå for fullt med kompensasjonsordningen for næringslivet som følge av koronautbruddet. Det skjer etter at Finansdepartementet nylig ga etaten overordnet og helhetlig ansvar for utvikling, iverksettelse og forvaltning av ordningen. Målet for støtten er at den skal bidra til at næringslivet unngår konkurser i størst mulig grad.

Ordningen, som gjerne kalles kontantstøtten for næringslivet, skal etter planen på plass i løpet av kort tid. Slik skal virksomheter som nå er rammet av kraftig inntektssvikt, få utbetalt støtte raskt.

Å få på plass en digital tjeneste for god og effektiv søknadsbehandling har derfor høy prioritet i disse dager. I tillegg til det, vil jeg nevne tre stikkord som også opptar meg som skattedirektør og etaten i arbeidet med ordningen: Tillit, åpenhet og kontroll. Det er viktige byggesteiner i vår ordinære skatteforvaltning. Det må også være grunnmuren for kompensasjonsordningen for næringslivet.

La oss ta åpenhet først. Et av flere prioriterte mål i Skatteetatens pågående arbeid med ordningen har vært å sikre mediene og offentligheten for øvrig innsyn i hvem som mottar støtten – og hvor mye som utbetales.

Skatteetaten har som mål at opplysninger om støtte kan bli tilgjengeliggjort kort tid etter at ordningen trer i kraft. Vi jobber med en slik innsynsløsning i skrivende stund. Opplysninger om nye vedtak og utbetaling av tilskudd vil publiseres løpende.

Alt henger sammen. Norge er trolig et av verdens mest tillitsbaserte samfunn, og tillit er den viktigste bestanddelen i en effektivt og rettferdig skatteforvaltning. Åpenhet og innsyn, som vi oppnår når journalister leter i offentlige registre, bidrar til tillit. Men også kontroll og straff har en viktig plass i puslespillet som bygger tillit. Hvis ikke juks og bedrag får konsekvenser, mister vi tillit.

Opplysninger om nye vedtak og utbetaling av tilskudd vil publiseres løpende
skattedirektør Hans Christian Holte

Derfor må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Kompensasjonsordningen skal være enkel å bruke, men vanskelig å misbruke. Skatteetaten kommer derfor til å være på vakt. Kontrollene skal gjennomføres av ansatte med spisskompetanse. De jobber målrettet på grunnlag av analyser, tips og rik tilgang til informasjon om virksomheter.

Vi legger opp til flere typer kontroller – før og etter utbetaling. Det vil bli gjennomført kontroller med krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom det blir avdekket svindel.

Skatteetaten kan ilegge sanksjoner på samme måte som ved tilleggsskatt. Virksomheten vil da måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt, i tillegg til et straffebeløp på 30 eller 60 prosent. Straffeloven gjelder også her, som for andre forhold, hvis den som har fått penger har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, enten forsettlig eller grovt uaktsomt.

Vårt oppdrag er å forvalte en kompensasjonsordning som skal raskt gi støtte til virksomheter som innfrir kriteriene – og veletablerte kontrollrutiner ligger i bunnen. Offentlighet om hvem som mottar støtte vil gi journalister, forskere og andre muligheten til å følge med på pengestrømmen kontinuerlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.