Kompensasjonsordningen har nå virket en drøy uke og viser at de som har mye, skal få mer, mens de som trenger støtten mest, blir avkortet. Og de som har permittert ansatte, får mer enn de som ikke har det.

Kompensasjonsordningen bør derfor justeres.

Etter at Norge i mars innførte de mest inngripende restriksjoner siden annen verdenskrig, var det mange som ropte varsko. NHO varslet at rundt en tredjedel av foretakene kunne styre mot skifteretten.

Når staten har valgt en strategi som får store konsekvenser for næringslivet, er det sentralt at statens kompensasjonsordning fanger opp de foretak som rammes av restriksjonene og omsetningssvikten. I erkjennelse av at de omfattende tiltakene for å hindre spredning av viruset har ført til betydelige omsetningsfall for en rekke bedrifter, fant Stortinget det nødvendig å støtte bedrifter som har hatt et omsetningsfall på minst 30 prosent. Statens kompensasjonsordning ble vedtatt 17. april og godkjent av Esa samme dag.

EØS-avtalen åpner for at det etableres kom­pensasjonsordninger der foretak som har lidd et omsetningstap på grunn av en eksepsjonell hend­else, slik som utbruddet av koronavirus, kompen­seres for hele eller deler av sitt omsetningstap. Det er i prinsippet adgang til å dekke opptil 100 prosent av det omsetningstapet som skyldes den eksepsjonelle hendelsen.

Mange vanskeligstilte selskaper pustet lettet ut da lovforslaget ble presentert: staten ville kompensere inntil 90 prosent av uunngåelige faste kostnader som husleie, strøm og nettorenteutgifter, såfremt foretaket kunne vise til tilsvarende omsetningsfall. Formålet var å hjelpe bedriftene gjennom krisen og forhindre at tiltakene som Norge iverksatte for å redusere spredning av en pandemi skulle føre til unødvendige konkurser.

Men som så mange ganger i livet, er det viktig å lese det som står med liten skrift. Langt ned i en forskrift i dette tilfelle. Ved nærmere studier av forskriften fremgår det at selskaper med negativt resultat før skatt i fjor og i januar-februar i år får betydelig mindre støtte enn selskaper som gikk i null eller hadde overskudd i fjor.

Dette sentrale forhold fremgikk hverken av loven eller var omtalt i forarbeidene.

Det fremgikk riktignok av loven at departementet kunne gi forskrift til utfylling, blant annet gi regler om egenandel, hvilke kostnader som omfattes, øvre grenser for tilskudd og konsernspørsmål. Men ingen steder var det flagget at selskaper som tidligere hadde hatt underskudd, ville kunne få avkortet støtten til null.

Et selskap som har underskudd i perioden 1. januar fjor til februar i år, vil bare fortsette sin drift dersom selskapets styre har lagt planer for å snu underskuddet til overskudd. Ingen velger å tape penger år etter år. Når staten da i mars innfører omfattende tiltak, som resulterer i markant omsetningssvikt, må også slike selskaper hjelpes gjennom denne vanskelige tiden.

Skatteetaten har ansvaret for å forvalte ordningen og publiserer oppdaterte oversikter over tildelt tilskudd. Det fremgår av oversikten at flyplassenes taxfreebutikker, som år etter år har hatt milliardomsetning og overskudd i hundremillionersklassen, har fått mest støtte. Samtidig får en rekke aktører med betydelig omsetningstap ikke en krone i tilskudd, fordi foretaket har hatt underskudd i den forutgående 14 måneders perioden.

Normalt vil man tro at de som sliter mest, bør få større hjelp enn de som har store overskudd å tære på. Det kan ikke være slik at de som har mye skal få mer, mens de som trenger støtten mest blir avkortet. Det fremgår av forarbeidene at staten legger opp til å evaluere til­skuddsordningen.

Staten bør raskt ta initiativ til å endre forskriften. Dette bør gjøres selv om det medfører at man også må gå nye runder med Esa.

I evalueringen bør også andre sider ved kompensasjonsordningen ses på på nytt. Grensen på 30 prosent kan gi en betydelig terskeleffekt, som igjen kan bidra til å forverre de økonomiske konsekvensene. For virksomheter som er rett under terskelen, vil ordningen kunne gi incentiver til å redusere omsetningen for å kvalifisere for statlig tilskudd. Dette kan stimulere til å redusere aktiviteten ved å permittere ansatte.

Bettina Banoun
Bettina Banoun

En bedrift som ikke permitterer, kan få inntekter over terskelen og får da ikke støtte, mens en bedrift som permitterer, får større omsetningsfall, som kan gi rett til støtte.

Tiden for å justere ordningen er nå. Om noen uker kan det være for sent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.