Holdenutvalget er nedsatt for å vurdere de samfunnsøkonomiske effektene av koronatiltakene. Utvalgets første rapport vurderte de samfunnsøkonomiske kostnadene av regjeringens smitteverntiltak. Den neste bestillingen har som målsetning å vurdere samfunnsøkonomiske effekter av de økonomisk tiltakene. Da er det viktig at utvalget tar tak i to vesentlige forhold som i stor grad ble utelatt sist og som også har vært lite til stede i den norske debatten.

For det første: Holden-utvalgets analyser sammenligner den faktiske situasjonen med koronavirus og smittetiltak med en alternativ situasjon uten koronavirus. Problemet er at man sammenblander effekten av koronasmitten i seg selv med effektene av tiltakene.

Data fra både Norden og USA viser tydelige responser til koronapandemien før myndighetenes smitteverntiltak ble satt inn. Folk responderte på smittefaren ved å endre forbruks- og bevegelsesmønstre uavhengig av myndighetens tiltak. De veide kostnaden ved å endre sin adferd mot gevinsten av å redusere sin og sine næres risiko for å bli syke. Treningsøkten på helsestudio, langhelgen i utlandet, og hårklippen hos frisøren var for mange ikke verd smitterisikoen. Nye analyser fra Norge viser at virusspredningen bremset kraftig opp i forkant av at regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene.

Ved å ikke ta inn frivillige responser overvurderer utvalget både de økonomiske kostnadene og helsegevinstene av myndighetenes smittetiltak. Bedrifter som var pålagt å stenge, ville uansett hatt en stor nedgang i omsetning. Mange mennesker ville uansett sosialdistansert seg og redusert smitteproblemet.

Vår andre innvending er at utvalget ikke tok inn kostnadene knyttet til bruk av offentlige midler. Mer bruk fra Oljefondet i dag må nødvendigvis gi mindre bruk senere. I tillegg koster en krone brukt over statsbudsjettet mer enn en krone å kreve inn i økonomien. For eksempel vil folk jobbe mindre når de må betale skatt, som har en kostnad i form av tapt produksjon. I Norge har et offentlig utvalg foreslått at ekstrakostnaden er 20 øre per krone. Nobelprisvinner i samfunnsøkonomi James Heckman legger til grunn at ekstrakostnaden er langt høyere, 50 øre per krone.

Disse anslagene vil si at 200 milliarder kroner koster et sted mellom 240 og 300 milliarder for fremtidige generasjoner. Statsbudsjettet for 2019 hadde til sammenligning 40 milliarder kroner til å drive høyere utdannelse og fagskoler.

I tillegg til å rette opp disse to feilene, er det viktig at Holden-utvalgets analyser av de økonomisk tiltakene tar for seg deres fordelings- og incentiveffekter. Den norske finanspolitikken har i denne krisen satt nye rekorder i form av hurtig respons og sjenerøse bevilgninger. Vi fikk en permisjonsordning som ga staten det aller meste av regningen, i motsetning til den ordinære, velprøvde ordningen der arbeidsgiver og arbeidstager også må betale betydelige andeler. Vi fikk en kontantstøtteordning orientert mot bedrifter med inntektsfall og høye utgifter. Akkurat det motsatte av hva vi vanligvis ønsker fra bedrifter.

Status er hundretusenvis av arbeidssøkere på Nav og anslagsvis 20 milliarder kroner per måned i bedriftsstøtte.

Fremover blir det viktig at vi finner tilbake til gode prinsipper som vanligvis forfektes i norsk økonomisk politikk. For folk har vi gode forsikringsordninger i våre ordinære trygdeordninger og velferdstjenester. For bedrifter har vi rimelig velfungerende finansmarkeder og institusjoner som gjør at konkurser og nyetableringer er relativt greit å gjennomføre.

Vi har også et skattesystem der tap kan skyves på over tid og skrives av mot fremtidige skatter.

På en vanlig dag i Norge forsøker myndighetene å hindre folk i å falle ut av arbeidsmarkedet og bidra til omstilling av svake bedrifter. Utformingen av de nye hurtigpakkene bidrar i stor grad til det motsatte.

Det er også grunn til å være bekymret over at myndighetene nok en gang skal redde investorer. Siden forrige redningspakke i 2008 har aksjemarkedet opplevd den lengste oppgangsperioden i historien. Bedriftene har hatt høy fortjeneste og investorene er blitt enda rikere.

Nå er en ny krise her, og det er full innsats for å redde investorene igjen. Ser en på aksjemarkedet, er det nesten så en skulle tro at investorene forstår at de blir reddet. Nok en gang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.