Ifølge Adam Smith er vi vevd sammen i to typer fellesskap. Et materielt fellesskap som består av millioner av fremmede som sørger for at vi har tingene og tjenestene vi bruker daglig. En seng, laken, pute, kaffe, melk, brød, radio, aviser, smarttelefon, busstur, veien, sykkelen, bilen, gatelyset, skoen, regntøyet, og skoene.

Listen er lang og listen av fremmede som har bidratt til at det materielle fellesskapet går rundt er enda lengre. Ansatte i dagligvare butikker, bakerier, lærere, sykepleiere, leger, økonomer og journalister. Alle eksperter innen sine felt.

Men Adam Smith advarte. Vi blir alle eksperter på våre områder, og i det kan vi komme til å overse det store bildet. Eksperter i ulike felt og professorer i moralfilosofi som ham selv, kan bli forfengelige og tro at deres ekspertise og bidrag til fellesskapet er mye viktigere enn andre sitt.

Smith mante til ydmykhet og toleranse for andres bidrag.

Ifølge Smith trenger vi hverandre sosialt, mennesker er ikke «atomistiske» individualister. Vi trenger et sosialt fellesskap. Det sosiale fellesskap er grunnleggende for menneskets natur og det underbygger det materielle fellesskapet.

Det sosiale er ikke bare noe vi individer ønsker å være en del av. Det er noe vi aktivt begjærer, noe vi søker.

Vi søker gjensidig sympati, som Smith kaller det. Sympati er mer omfattende enn det forstås i dag, det er til både glede og smerte, enighet og uenighet.

Vi streber etter gjensidig sympati, sosial harmoni med de rundt oss og frykter sosial disharmoni. Vi streber etter å bli likt. Vi streber etter å være en likandes person. Vi frykter å bli mislikt og å være etter mislikende person. Det er menneskets grunnleggende søken etter sosialt fellesskap som gir håp i en tid med sosial isolasjon.

Denne søken etter sosialt fellesskap skaper etterspørsel for møteplasser som kafeer, idrettslag, konserter og klasserom. Med nedstengning av slike plasser og sosial isolasjon som tiltak, vil det dukke opp innovatører som dekker vår søken etter sosialt fellesskap på andre måter. Den samme teknologien vi ofte hevder driver oss fra hverandre sosialt, er nå teknologien som bringer oss sammen:

  • Artistene Bjørn Tomren og Åse Britt Jakobsen inviterte for eksempel til nettkonsert i stuen si. Tilhørerne betalte 70.000 kroner.
  • Den nystartede Verftet Online Music-festivalen byr på strømmekonsert.
  • Kolleger som er utestengt fra arbeidsplassene sine møtes til morgenkaffe og faglige diskusjoner på Zoom eller Whereby. Venner møtes til kaffe, et glass vin og quiz.
  • Trettiårsdager feires med ballonger og virtuelle kaker.
  • Ett par ga nylig hverandre sine «ja» i et digitalt bryllup med familie og over 300 gjester.

Menneskets søken etter det sosiale kan også forklare at vi tilpasser oss regler. Vi står i god avstand fra hverandre i butikken og vasker hender hyppig. Vi nyser på den riktige måten. I frykt for å bli mislikt og i frykt for å føle at vi fortjener å bli mislikt. Vi ønsker å følge regler som både de nær oss og de fremmede gjør. Vi gjør det i sosial egeninteresse, vår lengsel etter å høre til sosialt. Som en usynlig hånd arbeider den sosiale egeninteressen til fellesskapets beste.

Selv om det er menneskets natur er å høre til sosialt, mente Smith aldri at det var noe enkelt. Han sa det er viktig, men at det krever øvelse, det er noe vi må aktivt jobbe for.

I en tid med sosial isolering er det viktig å fortsette å aktivt dyrke det sosiale fellesskapet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.