Valg av strategi for bekjempelsen av koronaepidemien i Norge i begynnelsen av mars var preget av situasjonen i Wuhan og etter hvert i Nord Italia. Fra norske helsemyndigheter og medier ble hvert enkelt dødsfall oppgitt, uten nærmere beskrivelser av alder og risiko, fra dag til dag økte antall døde.

Samtidig ble det publisert tall spesielt fra Italia som viste at dødsrisiko var knyttet nært opp til alder og risikofaktorer som hjerte-kar-sykdom, kreft under behandling, nyresvikt, høyt blodtrykk, fedme og røyking.

De fleste døde hadde tre eller flere risikofaktorer.

Og samtidig publiserte norske helsemyndigheter tall over smittede etter alder, og de viste smittede ned i barneårene. Når barn og yngre mennesker blir smittet og de døde ikke har alder, da var det naturlig å tenke på at unger også kunne dø.

I denne situasjonen var det to mulige strategier.

Eiliv Lund
Eiliv Lund (Foto: Privat)

Den første var massestrategien. Der ble alle ansett å ha samme risiko, og samfunnet ble lukket ned – med enorme konsekvenser. Ganske snart ble spesielt nedlukkingen av alle skoler kritisert fra faglig hold, men regjeringen holdt på sitt, stikk i strid med hva egne fagmyndigheter og ekspert utvalg anbefalte. En egen fullmaktslov muliggjorde dette – koronaloven.

Alternativet, høyrisikostrategien, altså å beskytte utsatte grupper først, ble ikke benyttet. Her skal den bli illustrert, med sykehjemmene som høyrisikogruppe.

La oss se på tilgjengelige data om konsekvensene av de to strategiene.

  • Massestrategi: I Norge er 233 døde av koronaepidemien per 19. mai. Det gir en dødelighet i befolkningen på 4,3 per 100.000 (Norge har 5,37 millioner innbyggere). Den årlige dødelighet i Norge i fjor var 760 per 100.000, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
  • Høyrisikostrategi: Her er det enklest å se på sykehjemsbefolkningen, siden SSB publiserer tall jevnlig. De utgjør cirka 40.000 personer. Av de 233 døde er 59 prosent døde (137) i sykehjem, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Dødeligheten i sykehjemmene er derfor 346 per 100.000. I resten av befolkningen er det da 96 døde. Det gir for dem utenfor sykehjemmene en dødelighet på 1,8 per 100.000.
  • Dødeligheten av koronavirus utgjør så langt 0,6 prosent av antall forventet døde i Norge.
  • Dødeligheten i sykehjemmene er 200 ganger så høy som i resten av befolkningen.

Mangelen på en klar høyrisikostrategi fra starten av har gitt en betydelig overdødelighet hos de gamle og syke. Det samme skjedde i Sverige. Våre helsemyndigheter har også innsett dette i ettertid. Til sammenligning dør det rundt seks personer hvert døgn av lungekreft og seks av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Denne standard epidemiologisk beskrivelse av dødelighet i samfunnet er i koronaepidemien erstattet av «case fatality»-analyser. Det er andel døde av dem som har hatt sykdommen. Dette tallet sier noe om effekten av behandling. I hele Norge er 233 døde av 8249 erkjent smittede (per 18. mai). Vanligvis angis den som overlevelse, og i dette tilfelle er den 97,2 prosent.

Blant dem utenfor institusjonene er overlevelsen 98,8 prosent. Da er det ikke tatt med syke som ikke fikk riktig diagnose eller ikke følte seg så syke at de gikk til lege. Mange mener dette skjulte tallet er større enn dem med diagnose.

Til vårt helsevesens ære så er overlevelsen her blant de aller beste i Europa.

Nå forbereder de seg på smittebølge nummer to, basert på anslag fra FHI. For Universitetssykehuset i Nord-Norge gir det verste scenarioet behov for opptil 100 innlagte og 25 intensivsenger. Hittil i epidemien har det vært 16 innlagte på UNN sin intensivavdeling, hvorav tre døde.

Å publisere tall som forespeiler en ny bølge mer alvorlig enn det vi har hatt til nå, krever usedvanlige estimeringsevner.

Vi står på nullpunktet i dag, uten immunitet i befolkningen. Myndighetenes strategi er å vente på vaksine eller behandling.

Samfunnet må åpnes opp. Takket være en solidarisk befolkning som fortetter med håndvask og hostekontroll, er epidemien under kontroll. Ved nye tilfeller må det drives aktiv oppfølging og miljøkontroll, slik det var ved tuberkulosen.

Så får vi håpe for de gamles del at sykehjemmene nå er lukkede, smittefrie områder.

Det er ikke en svensk modell jeg skisserer her, men en som følger de faglige rådene fra FHI.

Det har hos noen vært en kollaps i forståelsen av epidemiens betydning i Norge. Ofte kan det virke som det ligger en koronaangst og lurer. Men annerledeslandet kan ikke sammenlignes med europeiske og amerikanske storbyer. Norge er spredtbygd, har relativt ung befolkning med god helse, hovedsakelig gode og romslige boforhold, offentlig helsevesen med lite resistent bakterier, stor tillit til myndighetenes råd og effektiv kommunikasjon gjennom NRK. Sammenlign så med fattige bydeler i Paris, Milano og New York.

De politiske myndigheter må akseptere faglige råd og ikke evaluere seg selv.

Situasjonen krever ingen fullmaktslov. Restriksjonene må tilpasses smittenivået. Det betyr andre regler i tette byer enn i mange distriktskommuner.

Blant dem som tilhører befolkningen utenfor sykehjemmene, lavrisikogruppen, diagnostiseres det nå daglig én smittet av 250.000 personer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.