Det ser ut til at vaksiner mot koronaviruset vil bli tilgjengelige til neste år. Det vil imidlertid være et problem at vaksinene i en tid kun vil være tilgjengelige i begrensede mengder. Dette medfører nødvendigvis en debatt om prioriteringer.

Folkehelseinstituttet har satt ned en ekspertgruppe som har gitt råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon. Denne gruppen anbefaler at tilgjengelige vaksiner bør prioriteres etter kriterier som først og fremst tar hensyn til at de som rammes hardest fysisk.

Andre økonomiske og sosial hensyn spiller en viss rolle, men er sekundære. Men det er også en føring at et slikt program bør gjennomføres så effektivt som mulig slik at samfunnet får best mulig effekt av vaksinene i startfasen.

Eric Nævdal
Eric Nævdal

For eksempel ønsker man å vaksinere de mest sårbare først og, om nødvendig, sette inn vaksineringsinnsats i de områder der smittepresset er størst.

Steinar Holden, som ledet den økonomiske evalueringen av smitteverntiltak, argumenterer i kronikk i DN 19. november for at andre hensyn gis for liten vekt og at det er mulig at en ved å vaksinere andre enn de mest sårbare kan oppnå like god beskyttelse. Ekspertgruppen svarer i et innlegg 27. november at siden det ikke er dokumentert at vaksinen hindrer spredning er ikke Holdens argumenter gyldige.

Dette virker merkelig.

Om en vaksine forhindrer infeksjon, forhindrer den også at den vaksinerte smitter andre. Om det kan være annerledes med koronaviruset, bør det forklares.

De fleste anbefalingene i komiteens rapport virker umiddelbart fornuftige. Dessverre er dynamikken i en epidemi slik at ting som virker fornuftige i normalsituasjoner blir feil i en epidemi. Når man kombinerer samfunnsøkonomi og matematiske modeller av epidemier får man andre resultater.

Det er ikke slik at en nødvendigvis bør prioritere områder med høy smittespredning der en betydelig andel av befolkningen har vært eller er smittsomme. Vaksiner gjør mest nytte for seg tidlig i et epidemisk forløp når få personer er smittede. Dette har (minst) to forklaringer.

  • Den største reduksjonen i antall smittede per vaksine oppnås jo tidligere i det epidemiske forløpet vaksinen gis.
  • Vaksine som gis når smittespredningen er stor, vil i mange tilfeller gis til personer som er eller har vært syke med få eller ingen symptomer. Disse vaksinene blir da bortkastet. En kan selvfølgelig forsøke å teste vaksinemottakere for antistoffer før en gjennomfører vaksineringen, men da blir vaksinen dyrere.

Dersom man har valget mellom å vaksinere to geografiske områder som er like bortsett fra smittespredningen, bør man begynne vaksinering der det er minst smitte.

Det er riktignok andre faktorer som gjør at en kan ønske å først vaksinere i områder der det er mye spredning. Om en har få vaksiner tilgjengelig i april, men forventer betydelig økt tilgjengelighet i mai, kan dette tilsi at man tar de verst rammede områdene først.

Det kan også være at det er så vanskelig å kommunisere til en hardt rammet befolkning hvorfor en bør vaksinere områder med liten spredning først at en velger å starte med de hardt rammede områdene. Men det er allikevel slik at så lenge vaksiner er en knapp ressurs, får en best effekt der smittespredningen ikke har kommet ordentlig i gang.

Det er i områder der smitten er utbredt sosial distansering er på sitt mest effektive som virkemiddel. Dette fordi smitten spres raskest i en befolkning der det er mange syke og mange smittbare. I en befolkning med få smittede oppnår man ved sosial distansering først og fremst at de som er smittbare unngår hverandre.

Det er, slik Holden påpeker, heller ikke sikkert at det å prioritere de mest sårbare er det samme som å vaksinere dem. Det kan for eksempel utmerket være slik at man i stedet for å vaksinere sårbare beboere på sykehjem bør vaksinere dem som besøker beboere på sykehjem. Da får man en tilleggseffekt av vaksinen som er at de besøkende bidrar til oppbygging av flokkimmunitet utenfor sykehjemmene samtidig som man beskytter beboerne mot smitte og løser opp den sosiale isolasjonen mange av disse beboerne opplever. Dette forutsetter imidlertid at vaksinen er 100 prosent effektiv. Om vaksinen ikke er det, blir det et noe mer komplisert regnestykke.

Det er viktig å være klar over at om en ønsker at vaksiner faktisk skal tilfredsstille krav til både etikk og effektivitet, må det, slik Holden fremhever, regnestykker til. Det viktigste regnestykket er at før denne epidemien er over må en betydelig andel av befolkningen, kanskje mer enn 50 prosent, ha fått immunitet på en eller annen måte. Men for å komme dit på best mulig måte må man ta hensyn til epidemiers dynamiske natur og hvordan denne kan snu opp ned på våre forestillinger om hvordan verden fungerer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.