I den første fasen av koronapandemien opplevde vi i Rema 1000, som alle andre, stor usikkerhet og mange bekymringer. Hvor mange av medarbeiderne våre ville bli syke? Hva ville skje med dem som leverte varer til oss? Hvordan kom kundene til å reagere?

Ville vi klare å opprettholde vår samfunnskritiske funksjon?

Fra å være et av de landene i Europa som avlegger dagligvarebutikken flest besøk i løpet av en uke, lærte nordmenn seg å planlegge og å ukehandle. Fra å betale med kontanter og kort-chip og -stripe begynte vi å «tæppe». Varene kom i en jevn strøm til lager, ut i butikk og inn i kjøleskap.

Det ble satt opp avstandsmarkeringer i butikk, dispensere med håndsprit og pleksiglass i kasser og ved varebånd. Dagligvarebutikkene forsterket renholdet, og vi opplevde at kundene i stor grad respekterte at syke personer holdt seg hjemme. De som besøkte butikkene, overholdt råd om god hånd- og hostehygiene.

Torsdag klarte ikke betjeningen på Rema 1000 å fylle hyllene raskt nok: – Jeg ble litt revet med
På Rema handlet alle inn ekstra da nyheten om at skoler og barnehager stengte. Hamstringen var begynt.
02:33
Publisert:

Smitten i samfunnet gikk ned, og mens vi var bekymret for helsen til medarbeiderne, sank faktisk sykefraværet.

Dette har vært dagligvarekjedenes lille bidrag i den store samfunnsdugnaden for å slå ned smittespredningen. Og det ser ut til å ha virket, ikke bare mot korona, men mot sykdom generelt.

Sykefraværet hos våre ansatte har gått ned siden slutten av mars, et par uker etter de strengeste folkehelsetiltakene i vår tid ble iverksatt, og i dag er det nesten halvert. Det gir i hvert fall grunn til å vurdere om ikke håndsprit, avstandsmarkering og pleksiglass bør bli med oss videre, uavhengig av korona, av hensyn til medarbeiderne og kundene.

Hvis vi fortsetter å vaske og sprite hendene, holde avstand og butikkene opprettholder sine smittereduserende tiltak, kan hele samfunnet bli bedre beskyttet mot all smittespredning, ikke bare koronaviruset.

Hvis vi alle blir litt friskere, frigjøres mange milliarder som i dag går til sykelønn, som kan brukes til andre gode formål. Det vil i så fall komme godt med for fremtidige statsfinanser.

Hvis kundene tar med seg sine gode vaner videre, kan de frigjøre tid og penger til andre ting. Den store besparelsen ligger selvfølgelig i ukehandling. Én planlagt handletur, fremfor mange mer eller mindre spontane, gir flere effekter. Man kjører mindre bil, kaster mindre mat og bruker mindre tid på å handle. Det betyr at utgiftene, klimabelastningen og tidsbruken går ned. Ressurser frigjøres til andre, og potensielt mer produktive, formål.

For å illustrere hvor mye samfunnet sparer på at individet sparer litt, kan «tæpping» fungere som et godt eksempel. Bare ved at kundene til Rema 1000 har begynt å «tæppe» mer, er vi i rute til å redusere tiden kundene bruker på å betale med 45.000 timer i år. Det tilsvarer fem års besparelse. Litt mindre tid i kø for den enkelte, og litt mer tid til å ordne ting i butikken for de ansatte.

Effekten av ukehandling er selvfølgelig mye større, men vanskeligere å tallfeste. Jeg tror likevel ikke jeg tar for hardt i hvis jeg sier at produktivitetsgevinsten for samfunnet og næringslivet ligger i milliardklassen.

Koronapandemien har selvfølgelig hatt større negative enn positive konsekvenser. Mennesker har dødd, blitt alvorlig syke og mange opplever forringet livskvalitet. Det er nettopp derfor Norge har deltatt i dugnaden for å bekjempe viruset, av hensyn til våre svakeste og mest utsatte. Vi har lykkes, så langt, i å stoppe smittespredningen. Konsekvensene har også vært store for næringslivet, mange bedrifter har gått under og mange har mistet levebrødet. Norsk økonomi har fått et alvorlig tilbakeslag. Men i det lange løpet kan vi, dersom vi beholder nye vaner og en del tiltak som følge av korona, ta med oss varige gevinster for helse og økonomi.

I så fall vil vi komme styrket ut av krisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.