I Dagens Næringsliv 13. mai skriver Torfinn Harding og Magne Mogstad om rapporten om samfunnsøkonomiske kostnader ved smitteverntiltak fra ekspertgruppen jeg ledet, under overskriften «Det er alvorlige feil i Holden-utvalgets analyser». Harding og Mogstad har relevante poenger, men de har neppe brukt mye tid på å lese vår rapport, og konklusjonene treffer dårlig.

Harding og Mogstad skriver at «Holden-utvalgets analyser sammenligner den faktiske situasjonen med koronavirus og smittetiltak med en alternativ situasjon uten koronavirus.» Dette er ikke riktig.

De scenarioene vi sammenligner, har ulike antagelser om smittetiltak og smittespredning, og vi tar hensyn til at koronaviruset påvirker adferden. I vår beskrivelse av scenarioene (side 24) skriver vi: «Effektene av innenlandske forhold inneholder både direkte effekter av smitteverntiltak og at utbredt smitte reduserer arbeidsstyrken midlertidig. Vi antar også at husholdningene og bedriftenes adferd påvirkes av smitteforløpet.»

På side 26 utdyper vi dette for scenarioet med høy smitte.

Da vi skrev vår rapport, var det lite datagrunnlag for å anslå hvordan smitten påvirker husholdninger og bedrifters adferd uten omfattende tiltak. Kanskje vi undervurderte effekten – i så fall var vi ikke alene: Harding og Mogstad skrev i DN 23. mars at «Regjeringens smittevernstiltak mot koronaviruset er i ferd med å skape en alvorlig krise i norsk økonomi», uten noen forbehold om at smitten i seg selv ville ha en effekt.

Uansett burde vi nok ha drøftet dette punktet mer. Nå gir sammenligning av utviklingen i land med ulike strategi en mulighet til å lage bedre anslag, men fortsatt vil det være stor usikkerhet ved slike anslag.

Harding og Mogstad skriver videre at «Ved å ikke ta inn frivillige responser overvurderer utvalget både de økonomiske kostnadene og helsegevinstene av myndighetenes tiltak». Som sagt, vi tok med frivillige responser i beregning av økonomiske kostnader.

Hva som menes med siste del – «overvurderer helsegevinstene» – er uklart for meg. Anslaget på helsekonsekvensene av de ulike strategiene er beregnet ut fra at en forutsetning om en viss smittespredning, gitt ved en forutsetning om reproduksjonstallet R. Hvilke smitteverntiltak som ville gi dette reproduksjonstallet hadde vi, og har fortsatt, begrenset kunnskap om.

Sammensetningen av tiltak i de ulike scenarioene bygger på ekspertgruppens vurderinger basert på den informasjonen vi hadde i slutten av mars. I ettertid har det vist seg at det var mulig å slå ned epidemien med mer kortvarige og trolig færre tiltak enn det som da ble antatt. Vi vil komme nærmere tilbake til vurdering av dette i neste rapport.

Det tredje poenget til Harding og Mogstad er at vi ikke tok inn kostnadene knyttet til bruk av offentlige midler. Det er riktig, og vi nevnte dette på side 63. Men på grunn av dårlig tid måtte vi prioritere det vi mente var viktigst.

Steinar Holden
Steinar Holden (Foto: Moment Studio)

Vårt oppdrag var å vurdere samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak, og derfor sammenlignet vi scenarioer med ulike forutsetninger om smitteverntiltak. I de to hovedalternativene vi så på, er forskjellen i bnp-utvikling ikke så stor, delvis fordi vi tok hensyn til effektene av smitten. Det indikerer isolert sett at budsjettvirkningen heller ikke er så forskjellig.

Det tredje scenarioet, der det ble en langvarig lavkonjunktur, ville hatt langt større budsjettmessige kostnader for staten – noe vi også påpekte. Men også her kan vi gjerne medgå at vi kunne skrevet mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.