Professor Mette Kalager ved Universitet i Oslo mener at beslutningen om å stenge treningssentre som smitteverntiltak ikke er evidensbasert (innlegg i DN 16. november). Med utgangspunkt i sin og kollegaers egen Train-studie fra i vår, argumenterer hun for at det snarere ser ut til at åpne treningssentre minsker forekomsten av korona i Norge.

I Train-studien ble kunder ved fem treningssentre i Oslo randomisert («loddtrekning», red.anm.) til enten å få lov til å trene på senteret, eller ikke.

Train-studien er ikke, så langt vi vet, akseptert i noe fagfellevurdert tidsskrift, nesten fem måneder etter at forskerne publiserte resultatene på nettet. Likevel går forskerne bak studien hardt ut med påstander om at den gir «høykvalitetskunnskap» og «er omtalt verden over som et eksempel til etterfølgelse».

Det er derimot åpenbart for oss at Train-studien dessverre har svært store metodiske mangler.

Problemene med Train-studien starter allerede i planleggingsfasen. I stedet for å legge til grunn smittenivået i Oslo, har forfatterne tatt utgangspunktet i andel positive tester som markør for smittenivå. Denne andelen var i vår langt høyere enn det faktiske smittetrykket, siden hovedsakelig helsepersonell og de med symptomer ble testet.

Når Kalager hevder at dette ikke har noe å si, siden dette er en randomisert studie, er det feil.

Hvor viktig dette er, blir blant annet poengtert i WHOs anbefalinger for vaksinestudier, som er relevant for randomiserte studier av smittsomme sykdommer.

Dersom man på forhånd antar en for høy utbredelse av smitten, vil man ende opp med for få deltagere i studien til å kunne trekke noen konklusjon. Det er nettopp dette som har skjedd i Train-studien, der snaut 4000 personer ble inkludert og kun én fikk påvist koronavirus.

Train-studien følger heller ikke retningslinjene som gis av det europeiske legemiddelbyrået, som fungerer som en rettesnor for hvordan randomiserte studier skal gjennomføres og analyseres i Europa. Analysen som Kalager og samarbeidspartnere ender med å gjøre, samsvarer heller ikke med det forskerne på forhånd har beskrevet i sin egen studieprotokoll.

Dersom smittetrykket hadde vært på det nivået som forskerne la til grunn i planleggingen av studien, ville det vært vanskelig å se for seg at man kunne gjennomført studien i det hele tatt. Da ville rundt 20 smittede individer trent i sentrene. Disse skulle da potensielt kunne smitte andre som en følge av at de deltok i et forskningsprosjekt. Dette er åpenbart etisk betenkelig.

Kan man la være å teste for sykdom i en gruppe hvor man forventer 20 smittede?

Kan man oppfordre mulig smittede personer å trene på sentrene?

Om man testet, og hindret asymptomatiske fra å trene, ville dette gjøre studien mindre sammenlignbar med den virkelige verden, og ha stor innvirkning på mulig smitte på treningssentrene. Dersom det ikke er noen smitte i gruppen man studerer, kan man heller ikke måle effekten av noen tiltak. Det kan ingen randomisert studie endre på.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende med Train-studien er måten konklusjonene trekkes på. Forskerne hevder at det ikke er farligere å trene på senter enn utenfor. Dette er imidlertid ikke hva deres egen studie viser. De har rett og slett ikke grunnlag for å hevde dette.

Dersom studien hadde blitt gjennomført og analysert på en tilfredsstillende måte, ville nytteverdien av Train-studien likevel vært tvilsom. Resultatene ville da ha vist et øyeblikksbilde. Det er slettes ikke sikkert at man ville fått tilsvarende resultat dersom studien hadde blitt utført i en periode med et annet smittetrykk, selv om Kalager hevder at dette ikke «har noe å si».

Norske forskningsmiljøer har lagt ned en enorm innsats gjennom koronaperioden. Mye av denne forskningen har vært av høy kvalitet, og viktig i et nasjonalt og globalt perspektiv. Randomiserte studier blir ofte referert til som gullstandarden i medisinsk forskning, men disse forsøkene må være godt planlagt og gjennomført. Overtolkning av randomiserte forsøk av lav kvalitet kan medføre at direkte feilaktige påstander sirkulerer som «sannheter» i befolkningen.

Dette kan over tid føre til at samfunnets tillit til forskere og forskning forvitrer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.