I Holden-utvalgets rapport om kostnad-nytte-forholdet for koronatiltakene kommer «slå-ned»-strategien en god del dårligere ut enn «brems»-strategien. Helsedirektoratet synes at forskjellen ikke er større enn at den lar seg forsvare av andre hensyn. Men rapporten har tre formidable svakheter som fører til at forskjellene mellom de to strategiene sterkt undervurderes.

Den første svakheten er rent begrepsmessig. Man anslår verdien av å vinne et leveår til 1,4 millioner kroner ved å ta utgangspunkt i kroneverdien av et liv slik dette anslås blant annet i samferdselssektoren. Gjeldende anslag for et helt liv er på 35 millioner kroner.

For folk flest er det temmelig mystisk at verdien av et liv tallfestes på denne måten. Og de undres med rette. For, som Holdenutvalget selv understreker, anslaget på 35 millioner er bare en summering av et stort antall individers svar på hypotetiske spørsmål om villighet til å betale for små risikoreduksjoner i eget liv. Det er ikke uttrykk for verdien av et liv som sådan (side 86 i rapporten).

Spørsmålet som mange stiller nå, er om kostnadene ved å avverge dødsfall når man bruker «slå ned»-strategien, er forsvarlige når man sammenligner med de kostnadsgrensene man normalt praktiserer i helsetjenesten, altså Helsedirektoratets eget kriterium.

Svaret på det spørsmålet gis ikke ved summering av individers svar på hypotetiske spørsmål om private forhold, men av retningslinjer fastsatt av Stortinget i 2016 og praktisert ved godkjennelse av nye medisiner og medisinske teknologier i årene etterpå.

Da kommer vi til svakhet – mildt sagt – nummer to. Ifølge retningslinjer og praksis kan det meget sjelden forsvares å bruke mer enn cirka én million kroner på å vinne et leveår. Når det dreier seg om å avverge død hos personer som allerede har hatt en normal livslengde, er grensen 300.000–400.000 kroner.

Holden-utvalgets verdianslag på 1,4 millioner kroner er altfor høyt og fører til en veldig overvurdering av «slå ned»-strategiens nytte i forhold til dens kostnad.

Den tredje svakheten er at «slå ned»-strategien sammenlignes med den «brems»-strategien som faktisk ble praktisert i siste halvdel av mars. Et fullt mulig og mer ambisiøst alternativ var sterkere og mer oppfølgende satsing på grunnleggende smitteverntiltak – håndvask, hostehygiene, avstand, hjemmeværing ved symptomer osv. – kombinert med ulike tilretteleggingstiltak for myndigheters side, som alternerende adgang til ulike arenaer. På Island, for eksempel, er barn i barnehager og skoler fordelt på ukedager.

Det kan tenkes at man til små tilleggskostnader kunne ha avverget vesentlig flere dødsfall enn det Holdenutvalget har lagt til grunn i sitt «brems»-alternativ.

Med et meningsfullt og relevant verdianslag for et vunnet leveår vil kostnadene ved «slå ned»-strategien ikke være bare 50 prosent høyere enn nytten, men cirka seks ganger så høye.

I en sammenligning med et plausibelt, ambisiøst tiltaksalternativ som ikke innebærer stenging, vil de trolig være minst ti ganger så høye.

NB! I papir- og pdf-versjonen av dette innlegget har DN dessverre kommet i skade for å bruke bilde av en navnebror av artikkelforfatter Erik Nord.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.