I sitt innlegg nummer to om rapporten om samfunnsøkonomiske konsekvenser av smitteverntiltak, i DN 19. mai, endrer Torfinn Harding og Magne Mogstad sin kritikk. De påsto opprinnelig at utvalget «sammenligner den faktiske situasjonen med koronavirus og smitteverntiltak med en alternativ situasjon uten koronavirus» (DN 14. mai). De hevder nå at deres «sentrale innvending var at utvalget ikke skilte tilstrekkelig mellom koronasmitten i seg selv og myndighetenes smitteverntiltak».

Denne justeringen er bra, siden den første påstanden var feil.

Deres nåværende innvending er jeg i stor grad enig i. Vi hadde lite datagrunnlag for å anslå et skille mellom smitte og smittevern, og som jeg skrev i mitt forrige svar kan vi ha undervurdert effekten av koronaviruset på adferden. Den studien Harding og Mogstad viser til kom i midten av mai, mens vi skrev vår rapport i månedsskiftet mars/april.

Harding og Mogstad fortsetter imidlertid med en tvilsom debatteknikk. For det første kritiserer de at rapporten undervurderer effekten av adferdsendringer, og de belegger det med et langt sitat fra side 23, der vi skriver at adferdsendringer utgjør drøye ti prosent av den initiale nedgangen. Men de utelater neste setning i rapporten, der vi skriver «Her må det understrekes at dette er den initiale responsen, og når epidemien utvikler seg, vil adferdsendringer trolig utgjøre en større andel.»

For det andre går deres kritikk av vår håndtering av kostnader ved skattefinansiering denne gangen enda lenger. De hevdet før at vi ikke tok inn disse kostnadene. De hevder nå at vi antar at kostnadene ved bruk av offentlige midler er lik null.

Det er riktig at vi ikke beregnet skattefinansieringskostnader – det sto også på side 63 i vår rapport – men det er ikke det samme som at vi antar at slike kostnader er lik null. Man kan gjerne mene at vi la for lite vekt på dette poenget – vi skrev på side 5 i rapporten om et scenario at det «vil innebære en betydelig tapping av Oljefondet. Den samfunnsmessige omkostningen ved dette vil likevel være begrenset sammenlignet med de store kostnadene for økonomi og samfunn knyttet til en langvarig lavkonjunktur» – men det er likevel feil å hevde at vi antar ingen kostnader.

Harding og Mogstad skriver i sitt innlegg: «Formålet med vår kritikk er å bidra til å forbedre kunnskapsgrunnlaget for myndighetenes tiltak». Det formålet slutter jeg meg til. Men kritikken av et utvalgs arbeid må likevel bygge på riktig gjengivelse av utvalgets rapport.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.