Det har vært en eksplosiv økning av falske nyheter om koronaviruset de siste ukene.

  • I Iran omkom flere hundre personer etter å ha fulgt råd på sosiale medier om at metanol er effektivt mot koronasmitte.
  • I Frankrike måtte helsemyndighetene gå ut og avkrefte at kokain kan hjelpe mot viruset.
  • Enda mer utbredt er teorien om at pandemien skyldes stråling fra 5G-nettet, noe som har ført til at dusinvis av mobilmaster er blitt brent ned og blant annet og rammet nødkommunikasjonen til et sykehus i Birmingham.

WHO-sjefen var derfor treffsikker da han allerede i februar uttalte at man så en «infodemi» knyttet til koronaviruset: «Fake news spreads faster and more easily than this virus, and is just as dangerous.»

Det er lett å skylde på forvirrede enkeltpersoner, men når mye står på spill, kommer proffene på banen. Jens Stoltenberg og Nato advarer mot koordinerte aksjoner på nett fra både russiske og kinesiske aktører. Det samme gjør EU. Målet er å spre forvirring og motstridende informasjon, og å svekke europeiske myndigheter i arbeidet for å håndtere viruset.

Desinformasjonskampanjene hevder for eksempel at 5G har skylden, og en undersøkelse i seks land viser at én av fire tror at Covid-19 er blitt produsert i et laboratorium.

Virus trenger verter for å bli spredt, og det gjelder også i «infodemier». Forskning fra Oxford Reuters Institute viser at kjente personer og influencere står for 69 prosent av engasjementet rundt desinformasjon på sosiale medier.

For eksempel har skuespilleren Woody Harrelson og artisten MIA begge spredt 5G-konspirasjonen til hundretusener av sine følgere.

Også Norge er en del av informasjonskrigen. Allerede i løpet av den første uken med nasjonale tiltak, hadde nesten halvparten av nordmenn sett eksempler på falske nyheter om koronaviruset. Nylig advarte Nasjonal sikkerhetsmyndighet og justisminister Monica Mæland mot påvirkningsoperasjoner som prøver å undergrave tilliten til norske myndigheter og skape motsetninger i befolkningen.

Sosiale medier premierer sensasjonelt og engasjerende innhold, som vises oftere og deles mer. Dermed kan falske nyheter og usann informasjon spre seg svært raskt og nå mange mennesker. Og ingen steder kan så mange nås med så kraftige algoritmer som på Facebook.

Gjennom Information Network for Epidemics jobber de fleste sosiale medieplattformene med WHO for å spre korrekt informasjon. Blant annet har Facebook gitt WHO så mange gratis annonser de ønsker. Millioner av Facebook-brukere har den siste tiden likevel blitt eksponert for desinformasjon som at «svarte er resistente mot koronaviruset» eller at «viruset blir ødelagt av klordioksid», uten noen form for advarsel eller korreksjon fra plattformen.

I forrige uke varslet Facebook derfor at alle brukere som ser eller vil dele falsk informasjon om korona nå skal få en pop-up-advarsel som ber dem om å gå til WHOs nettsted for knusing av koronarykter.

Facebook har tidligere fått kritikk for at de ikke vil faktasjekke utspill fra politikere. Men når det gjelder koronaviruset, har selskapet vist vilje til å gripe inn fordi liv og helse står på spill. Blant annet fjernet Facebook, Twitter og Youtube en video fra Brasils president Jair Bolsonaro der han oppfordret folk til å begynne å jobbe igjen og hevdet at malariamedisinen klorokin er en kur mot pandemien.

Samtidig har Mark Zuckerbergs egen president og middagspartner Donald Trump spredt usannheter og halvsannheter på løpende bånd, og han oppfordret nylig folk til å bryte med delstatenes retningslinjer for sosial distansering. Her vil Facebook ha store problemer med å være harde i klypa, spesielt i et valgår der de vil spille en viktig rolle.

Tore Tennøe
Tore Tennøe

Det er ikke bedre på andre siden av Stillehavet. Kinesisk propaganda pusher nå en fortelling om at ettpartistaten er best skikket til å håndtere krisen, mens den underslår at kommunistpartiets sensur bidro til at viruset fikk spre seg i den viktige første fasen.

Marianne Barland
Marianne Barland

Det kan ta tid før en vaksine mot Covid-19 er allment tilgjengelig. Det er grunn til å frykte at en kur mot koronainfodemien er enda lenger unna, i takt med at informasjonskrigen blir varmere og mer sofistikert.

I mellomtiden er medisinen uavhengige medier, flere faktasjekkere og en god dose SoMe-distansering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.