Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i Abelia skriver i Dagens Næringsliv 16. april at debatten om mobilforbud har stilnet og at vi endelig kan snakke om hvordan vi kan bruke teknologien for læring på best mulig måte. Det er ikke så overraskende at lederen for utdannelse og forskning i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter vil det. Det er likevel litt uklart hvilken debatt hun henviser til, mobilbruk blant elever på skolen eller bruk av nettbrett som et digitalt læringsmiddel.

Elisabeth Isachsen Rye-Florentz
Elisabeth Isachsen Rye-Florentz (Foto: Privat)

Selv om Stavanger nylig har innført mobilforbud for skoleelever, har debatten i hovedsak dreid som om hvorvidt og i hvilken grad elevene skal få egne nettbrett. Digitalisering i skolen er et omfattende begrep som dreier seg om alt fra skolens ikt-systemer til bruk av digitale læringsmidler, som skoleeide pc-er eller nettbrett til hver enkelt elev. Selv ikke Mímir Kristjánsson fra partiet Rødt i Stavanger er mot alt dette

Debatten om en bred, kommunalt styrt utrulling av nettbrett, særlig blant de yngste elevene, er ikke ferdig diskutert.

Skepsis til bruk av digitale hjelpemidler og utrulling av nettbrett, særlig i småskolen, handler ikke om manglende tillit til lærere eller om teknologimotstand. Innføring av nettbrett til hver enkelt elev gir betydelig endring i hvordan elever undervises i norsk skole.

Det underlige er at det er de som er skeptiske, som får bevisbyrden.

I Oslo Byråds Digitaliseringsstrategi, vedtatt av Oslo bystyre, legges det til grunn at digitale hjelpemidler er av det gode, det er lærerens eventuelle manglende kompetanse som er en trussel, ikke hjelpemiddelet i seg selv. Hvilken forskning baserer denne konklusjonen seg på?

Vet vi at bruk av for eksempel nettbrett i det store og det hele er positivt for seks-, syv- og åtteåringer? Helt ukritisk aksepteres premisset om at også fra tidlig alder gir digitale hjelpemidler bedre læring.

Da er det et tankekors at Apple-gründer Steve Jobs og Microsoft-gründer Bill Gates tillot svært begrenset skjermbruk for sine egne barn.

De plutselige omveltningene som koronakrisen har ført med seg har endret undervisningssituasjonen radikalt, og har også bidratt til utviklingshopp som tross all elendigheten kan betegnes som lyspunkt. Som at mange lærere nå har fått en kraftig dytt og raskt har måttet styrke sin digitale kompetanse. Det er kjempebra.

Det har også vært praktisk for de elevene som har egne nettbrett – noen oppgaver løses lettere på nett – og det har det vært enklere å kommunisere med lærere og klassekamerater.

Samtidig må vi ikke la oss blende av de positive erfaringene mange nå gjør seg og bruke det som argument for bred innføring av digitale læringsmidler i alle aldersgrupper. Nettbrett med hjem i ranselen er ingen forutsetning for god læring, og skolepolitikken bør heller ikke ta utgangspunkt i en unntakstilstand.

Mange oppgaver kan løses med penn og papir selv i en pandemi, og de aller fleste barn har tilgang til en pc hvor svar kan sendes inn.

Innføring og bruk av nettbrett i undervisningen innebærer et fundamentalt skifte i metode, og det gjennomføres nå storstilt uten at det ligger vesentlig forskning til grunn som stadfester at dette faktisk bidrar til økt læring og ikke til distraksjon. Vi må klare å diskutere to ting samtidig: I hvilken grad digitale hjelpemidler skal benyttes og fra hvilken alder, og innholdet og kvaliteten av de digitale læringsmidlene.

Er det én ting vi vet, er det at gode lærere har mest å si for læringsutbytte for alle elever. Det er også det som i størst grad utjevner sosiale forskjeller. Lærer Simen Gaaras, som kronikkforfatteren referer til, sier at det er barna med ressurssterke foreldrene som klarer seg best i den hjemmeundervisningsituasjonen vi er i nå. Jeg er enig i at det er vel verdt å reflektere over det. Nettbrett og digitale læringsflater klarer neppe å konkurrere med ressurssterke foreldre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.