Jeg er ferdig med to tredjedeler av min utdannelse som bachelor, en utdannelse jeg har jobbet hardt for å få til. I likhet med de fleste studenter har jeg arbeidet samtidig. Jeg studerer på nett, en studieform som særlig passer for dem som er etablert og avhengig av inntekt, men som har kapasitet til å bruke mye tid på studier i tillegg. Men det er akkurat slike studenter, som kombinerer jobb og studier, som blir hardest straffet ved de nye koronareglene.

Vi har nemlig ikke rett til dagpenger, i motsetning til absolutt alle andre som er permittert fra jobbene sine i disse dager.

Situasjonen føles helt uvirkelig. Jeg og en kollega jobber begge 85 prosent stilling som flymekanikere. Jeg studerer fulltid på nettstudier og bruker all min fritid og alle feriedager på dette. Han studerer ikke. Vi har de samme inntektene og har betalt like mye skatt. Vi har begge blitt permittert fra jobben.

Og det er nå det urimelige i regjeringens ordninger kommer frem: Kollegaen min får dagpenger, så klart.

Ja, faktisk får kollegaen min også tilbud om kompetanseoppbygging mens han er permittert, mens jeg, som har drevet kompetanseoppbygging på eget initiativ hele veien, sitter igjen uten dagpenger.

Jeg blir tvunget til å slutte på studiene og gi opp det jeg brenner aller mest for, nemlig studiene mine i HR og personalledelse ved Høyskolen Kristianias nettstudier. Det er jeg som er blitt tvunget til å søke på flere titall jobber de siste ukene, mens kollegaen min har pusset båten sin. Han synes selvfølgelig det er like urimelig og merkelig som det jeg synes, og er sint på mine vegne.

Hvordan kan man forsvare dette ulogiske utfallet dagens regelverk medfører?

Hovedregelen i Folketrygdloven § 4–6 er at det ikke gis dagpenger under utdannelse eller opplæring. Deretter listes det opp en rekke unntaksregler som i praksis umuliggjør det å foreta en skjønnsmessig vurdering. Regelverket nekter studenter dagpenger på grunn av aktivitetskrav, at de ikke er reelle arbeidssøkere og at studenter ikke er flyttbare.

Hvorvidt man mottar støtte fra Lånekassen i form av stipend eller lån, har ingen innvirkning på Navs vurdering. Dette betyr i praksis at regjeringen nekter studenter dagpenger på et grunnlag de har fritatt andre arbeidstagere fra. Dersom man skulle fulgt denne logikken for vanlige arbeidstagere, vil det bety å frata dem retten på dagpenger fordi de har muligheten til å ta opp et lån.

Den europeiske undersøkelsen «Eurostudent VI 2018» viser at syv av ti studenter jobber ved siden av studiene. I normale tilstander blir man oppfordret til å ta videreutdanning mens man er i jobb, nettopp for å bygge den kompetansen som trengs i et fremtidig norsk arbeidsliv. Dette er arbeidstagere som er med på å få samfunnet til å gå rundt, men som faller mellom to stoler i dagens krisepakker.

Hvordan kan man si seg fornøyd med en tiltakspakke som tilbyr 26.000 kroner som engangsbeløp, der kun 30 prosent er stipend og resten lån, i et arbeidsmarked som kan se svært mørkt ut for mange av oss?

Dette kan regjeringen gjøre noe med. Den har allerede gjort en rekke unntak for å lette koronabyrden for andre vanlige arbeidstagere. Nå, er det på tide at de inkluderer studenter i tiltakspakkene sine.

Norge er i en unntakstilstand, men det er ingen som tjener på at studenter tvinges til å slutte på skolen for å kunne overleve.

Ved å straffe de mest initiativrike arbeidstagerne så hardt, gjør regjeringen en stor feil. Hvem vil tørre å starte studier ved siden av jobben etter dette?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.