Koronapandemien har store individuelle og samfunnsmessige omkostninger, også fordi smitteverntiltakene medfører redusert verdiskaping, begrenset frihet og sosial isolasjon.

Derfor er det knyttet store forventninger til vaksinene som er under utvikling. Er de effektive og tilstrekkelig mange av oss blir vaksinert, vil vi sakte, men sikkert kunne gjenåpne samfunnet. Imidlertid er tilgangen på vaksine begrenset i startfasen.

Hvem bør prioriteres i vaksinekøen?

I høst ble vi bedt om å delta i en ekspertgruppe oppnevnt av FHI for å gi råd om prioritering av koronavaksine. Med utgangspunkt i helsetjenestens verdigrunnlag og retningslinjer for helseprioriteringer, har vi gitt følgende råd: De med høy risiko for alvorlig sykdom bør prioriteres foran helsepersonell i den første fasen, gitt det vi vet om vaksinenes virkemåte og at smittepresset i samfunnet er omtrent som i dag.

Skulle smittepresset øke, bør hensynet til smittespredning vektes mer og prioriteringsrekkefølgen endres.

I en DN-kronikk 19. november argumenterer Steinar Holden for at grupper som mest sannsynlig vil smitte andre, bør prioriteres foran dem med høy risiko for alvorlig koronasykdom. Det antas at strategien vil ha større virkning på omfanget av pandemien, kunne lette strenge smitteverntiltak raskere, dempe økonomiske tap og gi mindre sosial isolasjon.

Holden påpeker at et vaksinasjonsprogram bør ha en bredere målsetning enn å hindre tap av liv og helse i risikogruppene.

Det siste poenget slutter vi oss til. Målene med koronavaksinasjonsprogrammet bør være:

  • redusere risiko før død
  • redusere risiko for alvorlig sykdom
  • opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur
  • beskytte sysselsettingen og økonomien
  • gjenåpne samfunnet.

Der det er mulig, bør målene ivaretas samtidig. Ved konflikt bør det høyest rangerte målet prioriteres.

Koronavaksinene skal lette sykdomsbyrden av koronarelatert sykdom. Sykdomsbyrden er et produkt av to faktorer, potensial for smittespredning og for alvorlig sykdom. Vaksinasjon forventes å være effektiv både ved å hindre smitte og et alvorlig sykdomsforløp. Dette er imidlertid avhengig av en rekke forhold, inkludert vaksinenes egenskaper, hvor mange og hvem som vaksinerer seg og pandemiens omfang.

Ekspertgruppen anbefaler derfor en dynamisk modell, slik at hensynet til smittespredning og hensynet til alvorlig sykdom vektes avhengig av vaksinenes virkemåte og utbredelsen av smitte i samfunnet.

Foreløpig vet vi lite om virkningene av vaksinene vi får tilgang til først. Det er så langt grunn til å anta at de først og fremst er effektive i å hindre alvorlig sykdom, men det er ennå ikke dokumentert at vaksinene effektivt hindrer smittespredning.

Samtidig er det moderat smitte i samfunnet. Derfor anbefaler vi at alvorlighet vektlegges og at risikogrupper bør vaksineres først. Vi anbefaler så at helsepersonell som har nær kontakt med risikogrupper, bør prioriteres.

Skulle smitten i samfunnet øke betydelig, bør smittepotensialet vektlegges. Yrkesgrupper som lett kommer i kontakt med koronaviruset og kan spre smitte bør prioriteres foran risikogruppene, og kritiske samfunnsfunksjoner inkluderes som en tredje gruppe.

Da bør også områder med stort smittepress få tilgang til vaksine først.

Vi vet at enkelte rammes vesentlige hardere enn andre av koronasykdom. Eldre og grupper med alvorlig, underliggende sykdom har svært høyere risiko enn andre for et alvorlig forløp. Også sosioøkonomiske forhold ser ut til å ha betydning for sykdomsforløpet.

Vaksinene er del av en større tiltakspakke som har betydelige kostnader – kostnader som kan tallfestes og kostnader som ikke så kan tallfestes. Også smitteverntiltakene rammer ulikt. Mange i risikogruppene og deres pårørende opplever redusert psykososial livskvalitet. Men ikke minst rammer smitteverntiltak yngre aldersgrupper og de som jobber i sektorer der etterspørselen etter arbeidskraft faller.

Håpet er at en vaksine vil kunne bidra til å redusere sykdomsbyrden tilstrekkelig til å lette smitteverntiltakene. Ut fra dagens kunnskapsstatus anbefaler vi å starte med vaksinasjon av risikogruppene. Dette vil gi høy individuell gevinst, og betydelig indirekte gevinst for samfunnet.

Vi ønsker velkommen en debatt om hvilke grupper som bør prioriteres for koronavaksine. Prioriteringsbeslutningenes legitimitet står og faller på åpenhet og bred diskusjon.

Eli Feiring, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO, Reidun Førde og Søren Holm, Senter for medisinsk etikk ved UiO, Ole Frithjof Norheim, Bergen senter for etikk og prioritering ved UiB, Berge Solberg, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og Gry Wester, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved King’s College London

Rapport: Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge – FHI(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.