Professor Karen Helene Ulltveit-Moe hevder i et intervju med DN 27. januar at vi «ikke bør leve fullstendig nedstengt» og argumenterer for å åpne opp mer samt å tåle mer smitte. Hun henviser ikke til forskning som konkluderer på denne måten.

Argumentasjonen er heller ikke forenlig med erfaringer fra andre land.

Geir H.M. Bjertnæs
Geir H.M. Bjertnæs

Nyere erfaringer fra land som Irland, Portugal og Storbritannia viser at smitten kan bre seg eksplosivt om man lar smitten vokse. Spesielt nå som viruset har mutert. Erfaringer, blant annet fra Sverige, viser dessuten at det ikke er enkelt å beskytte gamle og syke.

Den norske strategien innebærer å slå ned smitteutbrudd. Hvis vi isteden velger å åpne opp mer, viser erfaringene at faren er stor for at Norge havner i den situasjon som flere europeiske land har opplevd: Sprengt helsevesen, og en sterk økning i dødsfall og lidelse som tvinger myndighetene til en mer omfattende nedstengning.

Erling Holmøy
Erling Holmøy (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Ulltveit-Moe begrunner sitt syn med at «noe må vi leve av» og «vi trenger verdiskaping i privat sektor». Målt per innbygger er Norges nasjonalinntekt blant de aller høyeste i OECD. Koronakrisen reduserer den trolig til nivået vi hadde for et par år siden.

Privat sektor har stått for 75 prosent av fastlandsøkonomien frem til 2020, målt ved brutto nasjonalprodukt (bnp). Andelen falt i fjor, men ikke dramatisk.

Hvis vi gjør som Ulltveit-Moe ønsker, er faren stor for at vi får mye mer av det hun ikke ønsker, pluss mange flere syke og døde. Høy verdiskaping, statsfinansiell styrke og rause støtteordningene skaper dessuten et handlingsrom.

Roger Hammersland
Roger Hammersland (Foto: SSB)

Behovet for privat verdiskaping tvinger oss på ingen måte til å åpne opp for mer smitte, slik Ulltveit-Moe hevder.

Professor Mette Kalager hevder i samme DN-intervju at kostnadene av smitteverntiltak blir større enn fordelene når smittetallene går ned. Erfaringene viser imidlertid at land som innførte innreisekarantene kombinert med smitteverntiltak til viruset ble eliminert, reddet vesentlig flere fra lidelse og død, samtidig som de økonomiske tapene ikke har vært større enn i land som lot smitten bre seg (Financial Times 14. oktober).

  • I Taiwan, med 24 millioner innbyggere, er bare ni døde av korona, mens bnp vokste med tre prosent i fjor, som er noe høyere enn gjennomsnittlig bnp-vekst de siste årene.
  • I Vietnam, med 98 millioner innbyggere, er 35 døde av korona, mens bnp vokste med 2,8 prosent i fjor, som er rundt fire prosentpoeng lavere enn gjennomsnittlig bnp-vekst de siste fem årene.
  • Både Taiwan og Vietnam reagerte tidlig og hardt. De innførte karantene for alle innreisende, og eliminerte viruset innenlands. New Zealand, med 25 koronadøde, har et lignende forløp.

I USA, et land som har akseptert mer smitte enn mange europeiske land, er over 460.000 døde av korona, mens bnp falt med 3,5 prosent i fjor, som er nesten seks prosentpoeng lavere enn normal vekst.

Norge slo ned viruset, men unnlot å innføre innreisekarantene som kreves for å eliminere viruset. I Norge har 582 dødd av korona så langt, mens bnp for Fastlands-Norge forventes å falle med rundt tre prosent i fjor, som er cirka fem prosentpoeng lavere enn normal vekst.

Vår nytte-kostnadsanalyse av ulike smittevernstrategier i april (Samfunnsøkonomen 2/2020) anbefalte eliminering av viruset ved hjelp av strenge smitteverntiltak kombinert med karantene for alle innreisende. Når smitten elimineres fra samfunnet, sparer man ganske enkelt flere liv og arbeidsplasser, og samfunnet kan gjenåpnes.

Holden-utvalgets andre rapport (fra 22. mai i fjor) utredet ikke elimineringsstrategien, men konkluderte med at smitten burde slås ned og holdes nede. Flere andre forskningsartikler anbefaler eliminering og/eller en tidlig og hard respons.

Kalagers påstand om at smitteverntiltakene koster mer enn de smaker, står seg altså dårlig mot både erfaringer og analyser. Erfaringer viser at utfallet kan bli katastrofalt om man velger å åpne opp for mer smitte før en betydelig andel av befolkningen er vaksinert.

I dagens situasjon bør smitten fortsatt holdes i sjakk. Eliminering av viruset rett i forkant av massevaksinering som forhindrer sykdom kan imidlertid bli kostbart i forhold til helsegevinstene.

Regjeringens slå-ned-strategi fremstår derfor som fornuftig i dagens situasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.