For øyeblikket har hele verden oppmerksomheten rettet mot koronaviruset. Dette vet bedragere å utnytte.

Sosiologen Donald R. Cressey utviklet på 1950-tallet en teori for å forstå sammenhengen mellom de sentrale elementene som må være til stede for at økonomisk kriminalitet skal inntreffe. På samme måte som for at en brann skal kunne oppstå (brennbart materiale, luft og varme) er tre elementer sentrale ved økonomisk kriminalitet:

Karl Sivert Skatland
Karl Sivert Skatland (Foto: x)
Ole Jakob Øglænd
Ole Jakob Øglænd (Foto: x)
  • Et mulighetsrom som gjør den straffbare handlingen praktisk gjennomførbar
  • Et motiv, enten som følge av et behov eller en opplevelse av å bli presset
  • Handlingen rasjonaliseres/rettferdiggjøres av den som foretar den straffbare handlingen

Sjeldent har mulighetsrommet, som Cressey viste til, vært større enn akkurat nå. Interpol har nylig varslet om økt svindelaktivitet som følge av viruskrisen.

I Norge arbeider ledere og ansatte dag og natt for å opprettholde driften og for å sikre arbeidsplassene for egne ansatte. Dette driftsfokuset vil føre til svekkelse av virksomhetenes normale kontrollmekanismer og risikostyring.

Midlertidige rutiner kombinert med bruk av hjemmekontorløsninger, med svake tekniske sikkerhetsfunksjoner, øker risikoen for å bli utsatt for uønskede hendelser.

Motivasjonen for å gjennomføre kriminelle handlinger øker i situasjoner hvor mennesker settes under økonomisk press. Aksjemarkedene stuper, små og store investorer går på store tap, gjeldsbelastningen i norske husholdninger er høy, og vi ser de høyeste ledighetstallene siden annen verdenskrig. Mange opplever følgelig en presset økonomisk situasjon som igjen vil kunne lede til at straffbare handlinger blir begått.

At rasjonaliseringselementet er særlig fremtredende i krisetider, har vi sett eksempler på de siste ukene. Hyttebeboere som trosser myndighetenes råd, hamstring i butikkene og stengte fotballbaner som likevel er fulle av barn og voksne. I situasjoner der egen økonomi og livssituasjon blir truet vil vi som mennesker være mer tilbøyelig til å rettferdiggjøre egne ulovlige handlinger, også økonomisk kriminalitet.

Unntakssituasjoner som den vi står overfor med koronaviruset utfordrer virksomheters kontrollrutiner. Forsøk på økonomisk kriminalitet avdekkes ofte av ansatte som tilfeldig blir oppmerksomme på unormal aktivitet. Det er følgelig viktig å etablere robuste forsvarsmekanismer for å forhindre uønskede hendelser.

Her er noen forslag for å unngå at virksomheten blir det neste offeret for kriminalitet i denne kriseperioden:

  • Etabler en beredskapsplan for å kunne håndtere uønskede hendelser og redusere driftsforstyrrelser.
  • Etabler og implementer en varslingskanal for ansatte og innleide.
  • Gjennomgå og oppdater økonomiske fullmakter og systemtilganger.
  • Utvis særlig aktsomhet ved permitteringer og oppsigelser, sørg for at tilganger og fullmakter inndras tidsriktig.
  • Vær skeptisk til henvendelser vedrørende endring av leverandør- eller kundeopplysninger, for eksempel kontonummer ved fakturering. Sørg for å ha en «call back»-rutine for å få bekreftet endringen på et verifisert telefonnummer.
  • Vær kritisk til instrukser om utbetalinger eller andre disposisjoner som formidles per epost. Etabler rutiner for å bekrefte at avsender er den han eller hun utgir seg for å være, også om eposten tilsynelatende kommer fra en intern avsender i egen virksomhet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vær skeptisk til henvendelser vedrørende endring av leverandør- eller kundeopplysninger, for eksempel kontonummer ved fakturering