De siste ukene er verden snudd på hodet. Som samfunn er vår viktigste oppgave på kort sikt å begrense smitte og sørge for best mulig overlevelse blant de syke. På lang sikt blir en like viktig oppgave å begrense økonomiske tap og sørge for best mulig overlevelse for virksomheter.

Norge har de siste ti årene bygget opp en underskog av oppstarts- og vekstbedrifter. Disse vil være helt nødvendige for å opprettholde velferdsstaten når oljeeventyret en gang tar slutt. Nå rammes gründerbedriftene hardt av koronakrisen.

Fredag lanserte myndighetene en støttepakke rettet spesifikt mot gründerbedrifter. Mange av ordningene forutsetter at støtten skal matches med annen egenkapital. Videre gis noe av støtten gjennom private innovasjonsmiljøer.

Man skjønner myndighetenes dilemma; hvordan støtte selskapene som er levedyktige, og ikke kaste bort penger på dem som ikke er det. Matching av kapital og økt kapital til investormiljøer brukes som en måte å sile klinten fra hveten. Problemet er at dette forutsetter et fungerende kapitalmarked. Kapitalmarkedet i dag fungerer ikke.

Støtteordningene fra staten risikerer å favorisere investorene vel så mye som gründerne.

For å gjøre støttepakken til oppstart- og vekstselskaper mer gründervennlige, bør myndighetene gjøre noen justeringer:

  • Kravet til egenkapital bør senkes ytterligere.
  • Kapital som gis via private innovasjonsmiljøer, bør ha forutsetninger for selskapsprising som sikrer at innovasjonsmiljøene ikke bruker statsstøtten til å «skvise» gründere for en billig penge.
  • Eksisterende støtteordninger bør tilpasses gründerselskaper, slik at egenkapital øremerket vekst, ikke brukes opp mens markedet går på tomgang.
  • Tapt inntekt bør måles mot forventet vekst og ikke fjorårets resultater – hvis et vekstselskap ligger på 2019-tall, har de allerede tapt.

Dagens krise er vanskelig for alle selskaper. For etablerte virksomheter er utfordringen å holde seg flytende så lenge krisen varer. De har en kostnadsbase som er tilpasset inntektene. Om de overlever krisen, kan de restarte lokomotivet og fortsette som før.

Oppstarts- og vekstselskaper har en «dobbel byrde». De må også overleve den akutte krisen. I motsetning til etablerte virksomheter, har gründerbedrifter et kostnadsnivå som er tilpasset forventet vekst de neste tre-fire årene.

De går med andre ord med betydelige underskudd, og er avhengige av å hele tiden hente kapital for å fortsette vekst. Den innhentede kapitalen varer i noen måneder, og på disse månedene må gründerselskapene vise videre vekst for å hente ny kapital.

Gründerselskapene som nå skal hente penger, sliter av åpenbare grunner. Men også de som har egenkapital som varer i noen måneder, kan få betydelige vanskeligheter. Med dagens marked risikerer du å ikke ha en vesentlig vekst å vise til. Toget blir stående på perrongen. Det vil påvirke kapitalinnhenting og prising også etter at krisen er over.

De eksisterende støtteordningene fokuserer på selskaper som er i akutt likviditetsskvis. Det er riktig prioritering i den kaotiske fasen vi er i akkurat nå. Men det bør ikke gå for lang tid før myndighetene tenker på oppstarts- og vekstselskapene som nå blør egenkapital med begrenset mulighet for vekst.

Hvis ikke vil de kun redde pasienten med akutt blodforgiftning, men overse pasienten med kreft. Du dør av begge deler, det siste tar bare litt lengre tid.

Vi risikerer å miste mange gode gründerselskaper i den akutte krisen – og enda flere i etterdønningene av krisen.

Vis alle stillinger

Norge vil være avhengig av et blomstrende gründermiljø også i fremtiden. Den direkte kostnaden ved å redde lovende oppstarts- og vekstselskaper vil være langt lavere enn det indirekte tapet ved at disse nå går konkurs i årene som kommer.

I medisin vet man at behandlingen må tilpasses sykdommens natur og forløp. Man vet at dødelighet vel så ofte skyldes snikende som akutte sykdommer, og man vet at begge trenger rask behandling for å øke sjansen for overlevelse. Endelig behandlingssuksess måles derfor ofte i femårsoverlevelse.

For oppstarts- og vekstselskaper vil behandlingen nødvendigvis være annerledes enn for etablerte virksomheter. Og skal vi sikre en god femårsoverlevelse for gründerbedrifter, må myndighetene tidlig iverksette tiltak for både akutte og snikende utfordringer. Med oppstarts- og vekstselskapene i fokus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.