I det siste har mange økonomer stilt seg kritiske til myndighetenes holdning til den pågående coronakrisen. For eksempel skrev Jon Olaf Olaussen i DN 16. mars at myndighetenes tiltak ikke står i forhold til de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Steinar Juel antyder det samme i et innlegg publisert 20. mars (og senest i VG 24. mars). Og i innlegg i DN 23. mars stilte Torfinn Harding, Magne Mogstad, Andreas Moxnes og Kjetil Storesletten i DN spørsmål til myndighetenes holdning om å gjøre «hva som helst» i møte med koronaviruset.

Hovedvinklingen er at tiltakene som er gjennomført – blant annet nedstengning av barnehager og skoler – kan være for dyre. De etterspør «kost-nytte-analyser» som regner på konsekvensene av ulike tiltak.

Det finnes imidlertid allerede noe vi kan basere oss på.

I en artikkel i Quarterly Journal of Economics har økonomen Jerome Adda estimert de økonomiske konsekvensene av nedstengninger av skole og transportsektor under virusepidemier, og finner at dersom dødsraten er to til tre ganger høyere enn for vanlig sesonginfluensa, så er nedstengninger effektivt.

WHO sitt estimat for dødeligheten av Covid-19 er 3,4 prosent som er 34 ganger høyere enn for vanlig sesonginfluensa. Dette er nok for høyt, men i en artikkel i Nature Medicine nylig er dødsraten for Covid-19 estimert til 1,4 prosent, som fortsatt er fjorten ganger høyere enn for vanlig sesonginfluensa. Denne estimerte dødsraten kan være for høy, men den kan også være for lav. Estimatet er basert på data fra Kina, som har hatt en mer offensiv politikk mot Covid-19 enn den vestlige myndigheter har ført til nå.

Det kan godt være at en kost-nytte-analyse kan komme til at myndighetenes tiltak er for omfattende – spesielt om en tar hensyn til at gamle og syke rammes hardere av Covid-19 enn andre grupper. Men ifølge internasjonalt ledende epidemiologer har myndighetene bare to mulige strategier i møte med Covid-19: Langsiktig sosial distanse, eller å la helsesystemet bli overbelastet. Dette understøttes av et arbeidsnotat nylig sluppet av forskere på Imperial College i London.

Vi tror det er veldig vanskelig å tallfeste konsekvensene av å la helsesystemet bli overbelastet, og konsekvensene av å regne feil kan være enorme.

Et forsøk på å løsne på tiltakene på kort sikt kan også fort få motsatt virkning på lang sikt. Storbritannia, som tidligere snakket om «flokkimmunitet», har nå stengt puber og i praksis innført en mild form for portforbud. Fordi tiltakene kom såpass sent, vil britenes helsevesen få en større belastning enn land som gjorde mer omfattende tiltak tidlig, og de får dermed også høyere kostnader.

De norske myndighetenes tiltak kan virke dyre nå, men de virker relativt billige sammenlignet med hardere tiltak på et senere tidspunkt, når epidemien har kommet lenger.

Vi foreslår derfor at vi nå lytter til epidemiologene når det gjelder smittevern og konsentrerer oss om å utforme økonomisk krisepolitikk for å sikre at økonomien overlever smitteverntiltakene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.