Det er behov for å rydde litt i debatten om kostnad og gevinst ved tiltakene mot koronasmitte. Mange eksperter på litt av hvert i media veier økonomiske konsekvenser mot helsegevinster og får klare svar. Det er med respekt å melde ikke særlig meningsfylt.

Økonomien ville tatt stor skade uansett, samme hvilken strategi Norge hadde lagt seg på.

Det betyr ikke at tiltakene ikke kan gå for langt, eller at man kan rettferdiggjøre hva som helst. Dette er en krevende balansegang og jeg misunner ikke dem som må ta disse valgene nå.

Det er minst fire kilder til den økonomiske krisen i Norge nå, og norske myndigheter kan bare delvis styre eller påvirke dem:

  • Rekordlav oljepris pga. høy produksjon og lav etterspørsel globalt:

Det siste er åpenbart påvirket av korona, men norske tiltak isolert sett betyr fint lite her. De som husker tilbake til 2014-16, da oljeprisen falt uten følge av virus og smitteverntiltak, vet at det i seg selv betyr mye. Fallet den siste måneden er langt brattere enn den gang, og prisene ligger nå lavere enn bunnpunktet fra 2016.

  • Stans i verdikjeder, frakt og omsetning av varer over landegrenser på grunn av korona:

Dette var de første direkte koronakonsekvensene vi begynte å merke i Norge, ved at en del eksportbedrifter fikk redusert etterspørsel uavhengig av norske tiltak.

  • Frykt og kaos:

Før regjeringen stengte skolene og innførte de ekstremt strenge tiltakene, var allerede mange av Norges innbyggere, ordførere, kommuneleger og andre grundig skremt og satte i gang tiltak av ulike slag på egen hånd. Facebook-grupper oppfordret folk til å holde barna hjemme fra skolen, og mange tilpasset allerede livsstilen sin for å begrene personlig risiko.

Hadde vi ikke fått kraftige nasjonale tiltak, er det lite som tyder på at livet ville gått sin vante gang med fullt belegg hos restauranter og frisører og åpne skoler i alle kommuner. Man kan bare se for seg hvordan stemningen ville blitt etter hvert når antallet dødsfall begynte å stige. Debatt om joggere, søringkarantene og nabokjerringer som teller barn i lekeparken, er nok en mild bris mot det vi ville fått hvis folk gikk rundt med følelsen av at myndighetene ikke gjorde det som skulle til og at det var opp til enhver å ta smittevernet i egne hender.

Man må også ta høyde for kollaps i flere sektorer enn helsevesenet. Ivar Sønbø Kristiansen regner i DN på verdien spart ved å unngå koronadødsfall, opp mot kostnadene ved tiltak og redningspakker (innlegg 25. mars). Regnestykket inneholder imidlertid ikke konsekvensene av at veldig mange blir syke samtidig, må holde seg hjemme og setter både bedrifter og viktige funksjoner midlertidig tilbake, selv om de fleste blir friske igjen etterpå.

Det har vært eksempler på at kraftige influensasesonger har trukket ned verdiskapingen i årets tre første måneder selv om virusene bare har rammet en liten del av befolkningen, langt færre enn det potensielt kunne rammet nå. Mange ville garantert også valgt å holde seg hjemme – med eller uten statens og arbeidsgiverens velsignelse – i frykt for å bli smittet.

  • Tiltak og pålegg:

Selvfølgelig har de kraftigste tiltakene siden krigen påvirket norsk økonomi allerede og kommer til å gjøre det. Det er ingen tvil om at tiltakene har store, negative konsekvenser både økonomisk og sosialt som må veies mot fordelene. Det er heller ingen tvil om at det er nødvendig med kraftige økonomiske tiltak for å berge både bedrifter og arbeidstagere gjennom krisen.

Men det betyr ikke at vi kunne valgt å la være å ha en krise.

Det er nå satt ned utvalg som skal vurdere nytte og kostnader av koronatiltakene opp mot hverandre. Det er bra. Jeg håper mandatet til utvalgene vil ta høyde for at man må skille de ekstra skadene påført ved offentlige tiltak fra skadevirkningene ved selve epidemien, skadene ved frykt og usikkerhet og konsekvenser av mindre internasjonal aktivitet og samarbeid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.