De fleste er kjent med at en virksomhet kan ilegges foretaksstraff for brudd på straffeloven og arbeidsmiljøloven. Det kan imidlertid virke som at ikke alle er like godt kjent med at også de som innehar eller leder en virksomhet på vegne av arbeidsgiver kan dømmes til å betale bøter eller – i verste fall – fengsel.

22. januar ble daglig leder i Metallco Alumunium as dømt i Gjøvik tingrett til fengsel i ti måneder og til å betale 120.000 kroner i bot for overtredelse av blant annet arbeidsmiljøloven §19 og internkontrollforskriften §5 første ledd.

Marianne Klausen
Marianne Klausen

Saken gjaldt to ansatte som døde i en arbeidsulykke på et smelteverk, mens ytterligere to ansatte ble skadet.

Metallco Aluminium-dommen er ikke rettskraftig, men bør ses i sammenheng med det vi mener er en tendens i nyere rettspraksis: Domstolene er i større grad enn før villige til å holde enkeltpersoner i virksomheter med ledende stilling strafferettslig ansvarlig for brudd på arbeidsmiljøloven.

Det har vært flere saker hvor ledende personer i virksomheter dømmes til fengsel og bøter for overtredelser av arbeidsmiljøloven. I februar 2020 behandlet Høyesterett den såkalte Veireno-saken, hvor daglig leder Jonny Enger ble dømt til 120 dagers fengsel for omfattende overtredelser av arbeidstidsbestemmelsene over en lengre tidsperiode. I den såkalte Sløvåg-saken fra 2011 ble styreleder dømt til to år og fem måneder fengsel. Saken gjaldt flere forhold, blant annet brudd på kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Elling Sucarrat
Elling Sucarrat

Vi tar ikke opp disse sakene fordi vi ønsker å drive skremselspropaganda. Vi tar opp dette fordi brudd på smittevernregler og manglende forebyggingstiltak også kan føre til at daglig leder straffes for å bryte ansvarsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven.

Med et samfunn som preges av koronapandemien og som nok kommer til å gjøre det i lang tid fremover, er det viktigere enn noensinne at arbeidsgivere har et bevisst forhold til reglene i arbeidsmiljøloven. Hvis ansatte sitter på hjemmekontor, må man blant annet sørge for at arbeidstidsbestemmelsene overholdes slik at de ansatte får tilstrekkelig hvile.

Vel så aktuelt nå er at arbeidsgiver må foreta dokumenterte risikoanalyser av smittefare på arbeidsplassen:

  • Har virksomheten for eksempel ansatte ute på en byggeplass eller i et kontorlokale, holder det ikke bare å opplyse om at de skal holde én meter avstand til sin kollega.
  • Virksomheten må foreta en analyse av smitterisikoen for å ivareta de ansattes arbeidsmiljø.
  • På bakgrunn av analysen, må det utarbeides planer og tiltak for å redusere risikoen.
  • Planer og tiltak må så implementeres og følges opp. Det nytter altså ikke å vise frem intrikate risikovurderingsskjema til Arbeidstilsynet eller påtalemyndigheten dersom planene og tiltakene bare eksisterer på papiret.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for å kartlegge og vurdere risikofaktorer i arbeidsmiljøet og utarbeide handlingsplaner med tiltak deretter. Hvis forebyggingsarbeidet ikke har noen realitet, kan man i verste fall ende opp med å påføre ansatte alvorlig sykdom og død.

Ingen av partene i arbeidslivet er tjent med at reglene i arbeidsmiljøloven brytes. Styreledere og daglige ledere må derfor være bevisste på sitt lovpålagte ansvar og sørge for å treffe de riktige tiltakene på arbeidsplassen. Ordtaket «bedre føre var enn etter snar» kan tjene som rettesnor.

Ledere som derimot neglisjerer dette ansvaret, uavhengig av om det er uaktsomt eller forsettlig, risikerer ikke bare at selskapet idømmes foretaksstraff fordi arbeidsmiljøloven er brutt – de risikerer at de selv må betale bøter eller sone i fengsel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.