Sammenlignet med andre land der korrupsjonen nærmest gjennomsyrer offentlig og privat sektor, er bruk av bestikkelser trolig mindre utbredt i Norge. Likevel har vi også her i landet hatt flere alvorlige korrupsjonssaker de siste årene. Jensen-saken trenger ikke nærmere forklaring. Boligbygg-saken – som DN i sin tid var med på å starte opprullingen av – samt den såkalte Tana-saken som kommer opp for retten denne måneden, viser at vi har et korrupsjonsproblem i Norge. Økokrim har i sin trusselvurdering også påpekt økt risiko for korrupsjon ved norske foretaks aktivitet i utlandet. Fristelsen er å bruke bestikkelser, for eksempel etter krav fra lokale myndigheter. Erfaring fra slike saker internasjonalt viser at bestikkelsesbeløpene kan utgjøre svært store summer, noe som ofte tilsier at foretakets ledelse er innblandet.
Erfaring fra slike saker internasjonalt viser at bestikkelsesbeløpene kan utgjøre svært store summer, noe som ofte tilsier at foretakets ledelse er innblandet
I Norge er kun åtte foretak straffet for korrupsjon siden korrupsjonsbestemmelsen kom på plass for snart 20 år siden. Flere av sakene har dreid seg om bestikkelser i utlandet. Hvorvidt utbredelsen av slik utenlandskorrupsjon er større enn denne statistikken tilsier, er det vanskelig å si noe sikkert om – men Økokrim peker på en økt trussel. Kriser som verden står overfor, som krig, pandemi, klimakrise og rettsstatsutfordringer, er alle faktorer som kan gi grobunn for korrupsjon. Som Egmont-rapporten fra februar i år påpeker: «Korrupsjon trives i krisetider og kaos».
Bedrifter som er eksponert for økt korrupsjonsrisiko står overfor vanskelige utfordringer der betydningen av gode antikorrupsjonsprogrammer blir desto viktigere. Økokrims inntrykk er at mange foretak jobber systematisk og godt med antikorrupsjonsarbeid. Dette er en svært gledelig utvikling.
Trusselen om mulig foretaksstraff bør imidlertid ikke være den viktigste motivasjonen. At dette heller ikke er tilfellet, uttalte Maja de Vibe, chief compliance officer i Statkraft, i sitt innlegg på Antikorrupsjonskonferansen i Oslo nylig: «Det er ikke trusselen om straff som gjør at vi i Statkraft jobber med antikorrupsjon. Vi gjør det fordi dette er en sentral del av vår selskapskultur og våre verdier».
Dette er viktige signaler. De internasjonale korrupsjonssakene er svært krevende å avdekke og etterforske. Det er et utall av måter å skjule en bestikkelse på. Bevisene befinner seg stort sett utenfor Norge. Disse og andre utfordringer gjør at straffeforfølgning alene neppe er veien å gå for å begrense korrupsjon.
Det forebyggende arbeidet går langs mange akser: samarbeid med og i næringslivet, åpenhetsregler, beskyttelse av varslere, bevaring av en fri og kritisk presse og så videre. Listen er lang. Er det på tide at Norge utarbeider en mer helhetlig tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet, slik USA har gjort?
Like fullt er det viktig at også straffeloven premierer de foretakene som har gode anti-korrupsjonsprogram. Påtalemyndighetens «verktøykasse» på dette området kan med fordel utvides og utvikles. Derfor har Økokrim i sitt svar til Høivik-utredningen støttet og foreslått endringer i loven som gir flere reaksjonsmåter overfor foretak. Dette vil kunne gjøre foretaksstraffen til et mer fleksibelt virkemiddel enn det er i dag, og anspore til fremtidig anti-korrupsjonsarbeid.
Det kan være meget gode penger å tjene på å bruke bestikkelser i korrupsjonsutsatte land. Kontrakter eller lisenser der bestikkelser er med i bildet kan generere store inntekter for selskapet mange år frem i tid. Kriminalitet skal ikke lønne seg, og derfor er inndragning av slikt utbytte så viktig.
Det er imidlertid krevende å inndra utbyttet hos den som bestikker, fordi det må bevises utover enhver rimelig tvil at det er årsakssammenheng mellom bestikkelsen og gevinsten. Det vil i praksis si at kontrakten eller lisensen ikke hadde blitt tildelt uten bestikkelsen. Flere dommer de siste årene illustrerer at rettstilstanden på området er for svak.
Paradokset er at de som dømmes for korrupsjon, likevel kan bli sittende igjen med stor fortjeneste. Økokrim-sjef Pål Lønseth har derfor signalisert at han vil ta initiativ for å få endret loven. I disse dager utarbeides et brev fra Økokrim der problemet tas opp. Å kunne frata utbyttet ved korrupsjon vil være et svært viktig redskap i forebyggende øyemed.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.