Det nordiske kraftmarkedet, og spesielt utveksling av elektrisk kraft mellom Norge og Danmark, har hatt en betydelig positiv effekt for vern av klimaet. Danmark har siden 1994 redusert sin produksjon av elektrisk kraft med kull med over 80 prosent.

Vindkraftens andel har i samme periode økt med over 210 prosent og utgjør nå over 40 prosent av elektrisk energi produsert i Danmark.

Norges fleksible vannkraftproduksjon og Skagerak-kablene har kunnet spille på lag med dansk vindkraft og betydd sikker leveranse av strøm til danske stikkontakter også når vinden der i perioder blir borte.

Danskene produserte 6,2 terawattimer (TWh) fra kullfyrte verk i 2017, noe som gir utslipp av om lag seks millioner tonn CO 2, eller cirka 1,5 millioner tonn mer enn utslippene fra alle norske personbiler.

Én kabel til fra Norge til Danmark, med 700MW effekt, vil kunne gjøre danske kullkraftverk overflødige.

Et slikt prosjekt vil ha vært til en investeringskostnad rundt en tiendedel av statens tap av avgifter ved støtte til elbiler og ikke minst betydd at utslipp av CO2 hadde falt betydelig. De snart 200.000 elbilene i Norge har kanskje gjort våre utslipp 0,5 millioner tonn mindre.

Kraftkabler over landegrensene er effektivt klimavern.

Norge har utvekslet elektrisk kraft med utlandet i mange tiår, og energien flyter daglig begge veier. I de fleste årene har Norge vært en netto eksportør, men i enkelte år har klimatiske forhold ført til at vi blir netto importør av elektrisk kraft. Sist gang dette hendte, var i 2010, da vi importerte 7,5 terawattimer (TWh) i hovedsak fra Sverige, Danmark og Nederland. Importen utgjorde nesten seks prosent av årsforbruket, og i mai 2010 produserte norske kraftverk bare 80 prosent av vårt forbruk i samme måned.

Det året var total strømpris til husholdningene i snitt cirka én kroner per kilowattime (kWh), målt i 2018-kroner.

Norsk industri og norske forbrukere er vant til at elektrisk energi er billig sammenlignet med andre land, hvor strømmen prises som andre varer. Fra 1985 frem til begynnelsen på 2000-tallet betalte husholdningen rundt 80 øre per kWh, målt i 2018-kroner, hvoretter de steg frem mot 2010.

Vi kan merke oss at i denne perioden opplevde vi den største prosentvise eksport av norsk kraft noensinne, i 1989 og 1990, da om lag om lag 13 prosent av all strømmen vi produserte fra norsk vannkraft, ble solgt ut av Norge. I 2017 betalte husholdningene i snitt 98 øre per kWh og vi eksporterte 11,7 prosent av vår kraftproduksjon.

Kabelmyopi kan vi kalle den lidelsen som rammer deler av norske organisasjoner og samfunnsdebattanter når strømpris til forbruker øker. Den kan karakteriseres med nærsynt vektlegging av uvilje mot handel med elektrisk energi over landegrensene. I tillegg lider den rammede av selektiv hukommelsessvikt.

Eneste behandling synes å være å kutte kraftlinjer og kabler som krysser Norges landegrenser – eller at lidelsen går over av seg selv etter mye nedbør som fyller vannmagasinene.

Hvor nærsynt og innadvendt går det an å være når det gjelder energi og klima?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Test av Tesla Model 3: Slik takler den norsk vinterføre
De første eksemplarene av Tesla Model 3 er endelig på norske veier, nesten to år etter at tusenvis av nordmenn bestilte bilen.
03:12 Min
Publisert: