Norges 120 nettselskaper sørger for at vi har lys og varme i hjemmene våre 99,99 prosent av tiden. Kostnaden for å transportere strømmen varierer mye mellom regionene, noe som slår ut i ulik nettleie. Konkurransedirektør Lars Søgard er kritisk til å jevne ut nettleien mellom selskapene, og mener dette vil ramme effektivitete (innlegg i DN 11. januar). Det er ikke nødvendigvis riktig.

Det er urimelige forhold ved dagens nettleie som kan endres uten at det vil svekke nettselskapenes incentiver for å drive mest mulig effektivt. I dag får nettselskaper med mye kraftproduksjon i sitt område store kostnader som fører til høyere nettleie. Den såkalte innmatingstariffen som kraftprodusenter betaler til nettselskapet, havner mange steder hos Statnett i stedet for det lokale nettselskapet hvor produksjonen er tilknyttet. Dette mener vi må endres.

Statistikken viser at det ikke er automatikk i at store nettselskaper er mer effektive enn de små. Bosetting, geografi og værforhold påvirker også kostnadene.

I de områdene hvor nettleien er betydelig høyere enn snittet, bør regjeringen vurdere om differensiering av merverdiavgift kan være en løsning, slik man har i Nord-Norge. Alternativt kan en vurdere å gjeninnføre en oppdatert versjon av nettutjevningsordningen som NVE tidligere har vurdert som treffsikker.

Konkurransedirektøren er bekymret for at nettselskapene skal eie kraftproduksjon i fremtiden. Den muligheten forsvinner ved en lovendring fra 2021.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.