Kraftdebatten har sjelden vært mer opphetet enn i de siste månedene, og mange debattanter gjør «utlendinger» til skyteskive. Det er for så vidt ikke noe nytt. I fjor var det utlendinger som kjøper opp norsk vindkraft- og småkraftproduksjon. I år er det kraftkablene til utlandet. EU, EØS, Esa og Acer får gjennomgå.

Denne nedrakkingen av europeisk samarbeid og våre europeiske venner er et farlig spill som kan slå tilbake på oss.

Erik Espeset
Erik Espeset

Kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia er ganske nytt, men kraftutveksling med Sverige, Danmark og Nederland har vi hatt lenge. Dette har tjent oss godt ved at vi kan eksportere når vi har våte og vindfulle år og importere når årene er tørre og kalde. Kablene overfører norsk fornybar energi til våre viktige handelspartnere og erstatter fossil energi, spesielt på tider av året når det er knapphet på lokal fornybar produksjon.

Vi importerer energi når det på andre årstider er overflod av vindkraft i Storbritannia og solkraft i Tyskland.

Det aller viktigste – som er fraværende i den norske debatten – er imidlertid at kablene knytter de britiske og tyske kraftsystemene sammen med det norske og gjør oss mer gjensidig avhengig av hverandre. Det vil bidra til at Storbritannia, som er Vest-Europas sterkeste militærmakt, også i fremtiden vil være motivert for å garantere Norges sikkerhet.

Det geopolitiske maktspillet gir grunn til bekymring for norsk sikkerhet de kommende årene. Eskaleringen i Ukraina viser at vi har en aggressiv og uforutsigbar nabo i øst. Det blåser en isolasjonistisk vind over både USA og Europa. Dette kan svekke både de militære og økonomiske allianser som Norge er tett tilknyttet.

Det lille og økonomisk åpne Norge, som er helt avhengig av andre for å forsvare vårt territorium, har aller mest å tape på dette. Da kan det være lurt å løfte blikket og se hvordan vi kan styrke vår strategiske rolle i Europa, slik at våre allierte blir mer opptatt av å passe på oss.

Norge er en betydelig kraftprodusent og har med 1500 vannkraftverk og store demninger Europas største kapasitet for lagring av fornybar energi. Det gjør oss fleksible – og fleksibilitet er mye verdt i et Europa hvor stadig mer av kraftproduksjonen kommer fra variable kilder som sol- og vindkraft.

Europeiske investorer ønsker å investere i norsk vindkraft og småkraft og dermed bidra til et større kraftoverskudd som kan brukes til det norske grønne industrielle skiftet. De tar ikke fra oss arvesølvet – de leier det. I de fleste norske vindkraft- og småkraftkonsesjoner leies grunn- og fallrettseierne rettighetene i 25 år.

Den europeiske energikrisen nå er en perfekt storm som gir svært høye energipriser. I Norge må vi være forberedt på at strømprisene fremover ikke blir på de samme lave nivåene de har vært de siste ti år og hvor det i fjor var rekordlave priser.

Hva ville skje hvis Norge plutselig kutter i energiforsyningen til Europa midt i en energikrise slik som Russland nå kutter i forsyningen gjennom Ukraina?

De som argumenterer for en slik handling, bør gjøre en vurdering av hvordan dette ville bli oppfattet i Berlin eller London. Vil vi fortsatt bli oppfattet som en strategisk samarbeidspartner og pålitelig alliert?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Norge har med 1500 vannkraftverk og store demninger Europas største kapasitet for lagring av fornybar energi