Det er betydelig entusiasme for bygging av kabler for eksport av kraft. Politikere, kraftbransjen og representanter for kommentariatet skriver begeistret om samfunnsøkonomisk effektivitet, grønt skifte og økte skatteinntekter.

Kritiske røster blir avfeid som bakstreverske populister og proteksjonister.

Nå er Northconnect, en mulig kraftkabel til Skottland, den store snakkisen. Det er ingen tvil om at mye godt analysearbeid er blitt utført av for eksempel NVE for å demonstrere de samfunnsøkonomiske gevinstene ved denne kabelen. Problemet med disse analysene er at de, så langt jeg kan se, overser noen fundamentale samfunnsøkonomiske perspektiver.

Først og fremst gjelder det elektrisitetsavgiften, men også økonomisk teori om prisdiskriminering ser ut til å ha blitt oversett.

De fleste norske forbrukere av strøm betaler elektrisitetsavgift. Den er i år nesten 16 øre per kilowatt time og er en betydelig del av den totale strømregningen. Det viktige i denne sammenhengen er at strømmen som eksporteres, ikke belastes elektrisitetsavgift. Selv om norske konsumenter er villig til betale 50 øre per kilowattime for strømmen som sendes gjennom Northconnect, vil kraftselskaper likevel foretrekke å sende strøm ned i kabelen dersom de kan få 40 øre for hver kilowattime de sender av gårde.

Det er i grunnen alt man trenger å vite for å vurdere den samfunnsøkonomiske effektiviteten i dette prosjektet.

Utfallet kommer til å bli at den marginale betalingsvilligheten for strøm sendt til Skottland er mindre enn den marginale betalingsvilligheten hos norske konsumenter. Det er elementær samfunnsøkonomi at et slikt utfall ikke tilfredsstiller samfunnsøkonomiske effektivitetskriterier.

Bortfallet av elektrisitetsavgift på den eksporterte strømmen sannsynliggjør også at skatteinntektene fra norsk strømproduksjon går ned. Da er det med respekt å melde svært lite som gjør at denne kabelen faktisk gjør noe nytte for seg utover å øke kraftbransjens overskudd.

Scenarioet ovenfor representerer i all sin dysterhet det samfunnsøkonomisk best tenkelige utfall. Det kan godt bli verre.

Viktig i denne sammenheng er det at norsk strømproduksjon på mellomlang sikt er bestemt av vær og vind. Det har vært et problem for kraftselskapene at de i perioder med mye nedbør har vært nødt til å selge strøm til veldig lave priser.

Norske meierier har hatt samme problem. De er pliktige til å ta imot til å ta imot all melk som bøndene leverer, og hadde de solgt all melken til norske konsumenter, ville melkeprisen blitt veldig lav. Løsningen var i mange år å lage jarlsbergost som kunne eksporteres.

Selv om osteeksporten isolert sett gikk med tap, så øket den likevel totallønnsomheten i meieriene, siden man kunne redusere tilbudet av melk til norske konsumenter og dermed belaste dem en høyere pris.

Dette er eksakt det samme problemet kraftbransjen har i perioder med mye nedbør, og det er lett å forestille seg at kraftbransjen kan selge strøm til utlandet med tap for å sikre høye priser på strøm solgt til norske konsumenter. Jo høyere elavgiften er, desto mer sannsynlig blir det at vi kan få slike utfall om ikke regulerende myndigheter gjør jobben sin.

Det er et mulig regulatorisk grep å redusere eller eliminere elavgiften. Det vil være uheldig. Elavgiften har noen gode egenskaper, sett ut fra et effektivitetsperspektiv. Når strømproduksjon er bestemt av vær og vind, vil ikke elavgiften ha mange av de samfunnsøkonomisk uheldige effektivitetskonsekvensene som andre særskatter har.

Et bedre alternativ er å pålegge elektrisitetsavgift på den strømmen som eksporteres gjennom kablene. Da unngår man de uheldige vridningseffektene og reduserer sannsynligheten for at kablene utnyttes til prisdiskriminering for å presse mer penger ut av norske strømkonsumenter.

Det kan umulig være meningen at kraftbransjen skal overta den beskyttede posisjonen landbruket har hatt i norsk økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.