KrF har fått gjennomslag for å jevne ut nettleien for strøm. Strømkunder i Sogn og Fjordane får lavere leie, mens oslofolk må betale mer. Flertallsregjeringen skaper splittelse på landsbasis uten å gå inn i sakens kjerne: Nettleien er altfor høy – for alle velgere.

Fjoråret skapte mye frustrasjon over høy nettleie for norske strømkunder. I høstens budsjettforslag varslet regjeringen utredning om å justere nettleien for forhold som de lokale nett ikke kan påvirke.

Opinionspartiene krevde i høst at det må utredes flere modeller for utjevning av nettleien. Flere forhold ved nettleien må nå tas opp til politisk vurdering.

Strømkundene betaler så godt som alle kostnader i sitt lokale nett. Andelen de betaler for sentralnettet har økt fra 40 prosent i 1993 til snart 75 prosent nå. Uten vesentlig økt nytte for strømkundene. Det dreier seg om et par tre milliarder årlig.

EU setter en øvre grense for kraftprodusentenes nettleie. Forsterking av nett som følge av ny vind- og vannkraft må da betales av strømkundene. Strømkundene skal frem til 2035 subsidierer nye anlegg med 30–60 milliarder kroner, men uten å få eierskap.

Kommuner som eier strømnett, mottar årlig utbytte fra nettselskapet. NVE har satt en ramme for nettleien som gir eierne rett til å belaste strømkundene med rente og avkastning på den kapital som er nedlagt i nettet.

Logikken i ordningen er vanskelig å forstå. Strømkundene finansierer jo i realiteten all nettkapital gjennom nettleien.

Avskrivinger betalt over nettleien representerer den kapitalen som var nedlagt i nettet og påfører strømkundene egne kostnader. De får mindre renter på konto eller økte renter på lån. Avskrivinger betalt til nettselskapet må settes på rentebærende konto inntil nettet skal fornyes. Det er urimelig at strømkundene da i tillegg skal betale rentekostnader til den formelle netteier.

Dobbeltregningen har vart i 15 år, summert opp til rundt 50 milliarder kroner inkludert rentesrente.

«Regnskapsfeilen» bryter med energilovens grunnprinsipp om at kraftsektoren skal utvikles på en samfunnsmessig måte. Strømkundenes private kostnader må da tas med i NVEs regnestykke når de setter rammen for nettleie i hvert nettselskap.

Vi har fått et funksjonelt skille mellom nett og produksjon. Regjeringen bør nå tørre å ta et skritt videre. Lokale strømkunder betaler alle kostnadene for sitt lokale nett og bør da også eie nettet.

Det er gode grunner til å la strømkundene overta sitt 100 prosent finansierte nett. Kundeeide nett vil vise det ulogiske i dagens praksis. Rentekostnad betalt av kundene må da betales inn til eieren – som jo er nettkundene. Kommunalt eide nett er mer opptatt av overskudd fra nettselskap enn hvordan nettleien belaster velgernes økonomi.

NVE har varslet nettinvesteringer på 140 milliarder kroner og 30 prosent økt nettleie. En stor del av beløpet finansieres av de avskrivinger strømkundene har betalt inn og skal da ikke gi økt nettleie. Store beløp skal forsterke sentralnettet for ny vann- og vindkraft – som er etterspurt av EU og ikke av norske strømkunder.

Mange av utfordringene i fremtidens kraftsystem ligger på forbrukssiden. Det trengs investeringer i fleksibel bruk av energi som sparer nettkostnader og bidrar til høy leveringssikkerhet tross mye uregulert vind og vannkraft. I strømnettet henger alle kundene sammen i en felles økonomi. En enkelt kundes bruk av strøm påvirker de andre kundenes kostnader. Investering i sterkere nett må likestilles med tiltak hos den enkelte forbruker.

Et kundeeid nett er både mulig og nødvendig.

Kraftsektoren har et «korporativt» preg. Store organisasjoners interesser dominerer. Energimeldingen i 2016 brukte aldri ordet «forbrukerhensyn». Strømkunden er fraværende i offentlig debatt. Lokale strømnett eid av kundene kan rette på dette.

Svein Roar Brunborg, tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet.
Svein Roar Brunborg, tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet.

Strømnettet er nødvendig for næringslivets verdiskaping i et moderne samfunn. Men også vannkraften i Norge innkasserer store verdier utover kostnadene for å produsere strømmen. Finansdepartementet kaller det grunnrente og pålegger det en særskatt. Grunnrenten er et direkte resultat av strømsalget til både næringsliv og husholdninger og kan finansiere det meste av strømnettet i Norge. Næringslivet bør nok ta noe av kostnadene for både lokal- og sentralnett.

Bjørn Øiulfstad, advokat.
Bjørn Øiulfstad, advokat.

Husholdningene bidrar med arbeidskraft til næringslivets verdiskaping og bør derfor skjermes for nettets faste kostnader, men betale for verdien av de tap deres bruk av strøm påfører nettet.

Regjeringen vil jevne ut nettleien, men har uklare ambisjoner om redusert nettleie. Det er kommunevalg til høsten. Da bør det bli en lokal diskusjon om eierskapet til det lokale strømnettet og konkurranse mellom partienes ambisjoner om å redusere husholdningenes – velgernes – nettleie.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Meretes utvalgte: Verdensberømt tysker til spicy mat
Kellers halvtørre riesling er et funn til sterkt krydret mat.
01:45 Min
Publisert: