Epsen Sirnes kritiserer i DN 3. november min advarsel mot enkle, spesielle og inntektsdrevne skatteøkninger («Økt skatt er ikke svaret når vi trenger mer kraft», DN 1. november).

Seleksjonsproblemet – skal vi bygge slik eller sånn, den dalen, åsen eller hustaket – omgår Sirnes ved å tenke seg at det er konsesjon som bestemmer hva vi bygger. Er ikke det for passivt, tilslørt, udemokratisk? NVE? Regjeringskvartalet?

Samtidig er det en rar forenkling at kraftinvesteringer er følsomme for prisøkninger, men ikke for skatteøkninger.

Vi har sett gode argumenter i DN om kraft og annet i en verden som ligger nokså fast (for eksempel Sirnes 3. november, Geir H.M. Bjertnæs 27. oktober): På kort sikt binder eksisterende kapasiteter – kabler, produksjonskapasitet, energieffektivitet – og på lang sikt antas det at skatteøkninger på dagens virksomhet ikke påvirker forventninger. Da påvirker – riktig nok – ikke skattene hva som bygges eller produseres, «bare» hvem som vinner og taper.

Det en da ikke belyser, er typisk mer langsiktig, med forventningsdannelse, tvil, konkurranse og forpliktelse.

Kortsiktig optimalisering er viktig, men gjenspeiler begrenset handlefrihet. Skatter, priser og endring er viktigere når også investeringer skal informeres av optimeringsproblemet. Skatteendringers beskjedne rolle på kort sikt springer ikke over til lang sikt, med forventningsdannelse og investeringer.

Vi har nå bak oss noen tiår med lite investeringer, før litt mer kabler og vind ga oss viktige og overraskende vanskeligheter.

Nå skal vi, gjennom miljøambisjoner og energikrise, velge mellom langsiktige investeringsforslag. Da bør vi tenke på politikkens rolle – skattenes og regelverkets – som folkets strategiske instrument. De er kraftfulle og nyttige. Fordi de former det som bygges.

Det blir merkelig og ansvarsfraskrivende at argumentet skal være at skattene ikke påvirker investeringene. Hvis ikke påvirkningen erkjennes, så pulveriseres ansvaret.

Hvis vi bygger kraftsektoren bare under det krav og den forutsetning at den bringer staten spesielt store inntekter, da legger vi listen veldig lavt for oss selv. Vi har også lagt den på feil banehalvdel, med miljø, klima og energisikkerhet fortrengt av pengekravet.

For ordens skyld: Eskeland og ENE-senteret har energibrukere og produsenter som forskningspartnere i forskningsrådsprosjektene Ntrans og Hyvalue.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.