Ukraina-krigen har synliggjort den sikkerhetsmessige trusselen Russland utgjør i Europa. USA har vært nødt til å vende blikket tilbake mot gamle trakter og har nok en gang tatt på seg ledertrøyen og samlet krefter i kampen mot Putins Russland.

Det kan være fristende å konkludere med at dette bringer europeisk sikkerhet tilbake på toppen av agendaen for USA, også for fremtiden. Flere tegn peker imidlertid på at USA vil fortsette å prioritere Asia og Kina.

Dette er i tråd med Pentagons «National Defense Strategy 2022», overlevert til kongressen 28. mars. Fordeling av forsvarsmidler står sentralt, med en tydelig prioritering av Stillehavsområdet og Kina over Europa. Følgende utdypinger kan bidra til å belyse saken videre.

For det første forsterker krigen i Europa territorialkonfliktene USAs nærmeste allierte i Asia, Japan, står overfor med Kina i sør og Russland i nord. Amerikansk fokus trekkes dermed mot Asia, til tross for situasjonen i Europa.

For det andre har krigen satt i gang en debatt om økte forsvarsinvesteringer i Europa. At Europa ruster opp, vil på lengre sikt kunne frigjøre amerikanske ressurser og forsterke USAs prioritering av Asia.

Japan må forberede seg på steilere fronter vis-à-vis Russland. Reaksjonen på Putins invasjon av Ukraina i år har vært tøffere enn ved invasjonen av Krim i 2014. Daværende statsminister, Shinzo Abe, var mer tilbakeholden i sin kritikk og fordømmelse av Russland. De to partene forhandlet den gang om en løsning på territorialkonflikten i Sør-Kurilene, en øygruppe nord for Japan som Japan hevder som en del av sine nordlige territorier.

Kristin Grostad
Kristin Grostad

Nå har derimot statsminister Kishida gått hardt ut mot Russland for å fordømme angrepet på Ukraina, og har satt inn sanksjoner mot Russland på lik linje som vesten. Håpet om å finne en løsning på territorialkonflikten med Russland er dermed svekket.

Resultatet er en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon for Japan. Russland har allerede økt militær aktivitet rundt de nordlige områdene de siste månedene. Blant annet gjennomførte Russland en stor marineøvelse i Okhotskhavet i januar og februar. Russisk skipsaktivitet i området har også fortsatt i mars. Samtidig har retorikken i Japan blitt hardere.

Denne utviklingen vil USA måtte følge nøye med på fremover.

Russlands aggresjon mot Ukraina har vekket bekymringer knyttet til muligheten for en «spillover»-effekt i Asia. Xi Jinping har uttalt at en gjenforening av Taiwan med fastlands-Kina er et langsiktig mål. At Kina vil bruke den kaotiske situasjonen i Europa som bakteppe for å invadere Taiwan, virker i dag usannsynlig.

USAs håndtering av situasjonen i Ukraina og Bidens evne til å stoppe Russlands aggresjon i Europa vil likevel ha betydning for hvordan Xi anser sine muligheter på Taiwan i fremtiden.

Selv om en invasjon er lite sannsynlig, ser vi at Kina benytter anledningen til å øke presset på sine naboer. Kina har nylig ferdigstilt militariseringen av de tre viktigste av de konstruerte øyene i Sør-Kinahavet. Dette øker rekkevidden av Kinas marine. Samtidig styrker Beijing kapasiteten i kystvakten med 20 nye krigsskip. I Japan fører dette blant annet til økte bekymringer knyttet til utfordringer rundt de omstridte Senkaku-øyene (på kinesisk: «Diaoyu»).

Om denne aktiviteten står i direkte relasjon til Ukraina-krisen er usikkert. Mest sannsynlig ville vi sett samme utvikling selv uten utbruddet av krig i Europa.

Eksemplene ovenfor synliggjør likevel den spagaten USA i økende grad står i når sikkerhetsutfordringene i både Europa og Asia øker.

Ukraina-krigen har utløst en debatt i Europa om behovet for økte forsvarsinvesteringer. Putin har dermed lykkes å sette i gang en prosess USA har forsøkt å presse frem i årevis. Til og med Tyskland ser ut til å ha våknet fra sin lange dvale.

Hvis europeiske stater ruster opp, vil dette muliggjøre en ny arbeidsfordeling hvor Europa i større grad håndterer Russland alene. På sikt kan USA dermed få større frihet til å fortsette kursen mot området hvor skoen trykker mest, nemlig Asia.

I et slikt perspektiv bør krigen i Ukraina ha en beroligende effekt på USAs partnere i Asia; USA har strukket seg langt i støtte av en ikke-alliert stat, sanksjonsregimet har tilsynelatende satt en støkk i Xi, og samholdet i vesten ser ut til å ha overrasket både Russland og Kina.

Dermed ser håndteringen så langt ut til å ha hatt en avskrekkende effekt i Asia.

Faren for konflikt lurer likevel i skyggen av økt aktivitet i Sør- og Øst-Kinahavet, samt rundt Japans nordlige territorier. Bidens prioritering fremover vil være å finne en løsning på krigen i Europa, samtidig som han vil holde et fast sideblikk på utviklingen i Asia.

Selv om en invasjon er lite sannsynlig, ser vi at Kina benytter anledningen til å øke presset på sine naboer

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.