24. februar 2022 vil alltid bli husket som dagen da Russland begynte sin brutale, uprovoserte og ulovlige invasjon av Ukraina. Dette var og forblir et tilfelle av ren aggresjon og et klart brudd på FN-pakten. Krigen er ikke «bare en europeisk utfordring» og den handler heller ikke om «Vesten mot resten».

Den handler om hva slags verden vi alle ønsker å leve i: Ingen er trygge i en verden der ulovlig bruk av makt – av en atommakt og et permanent medlem av FNs sikkerhetsråd – blir «normalisert». Derfor må folkeretten styrkes overalt for å beskytte alle mot maktpolitikk, utpressing og militære angrep.

Ett år senere risikerer man at folk blir utmattet av bildene av krigsforbrytelser og grusomheter – fordi det er så mange av dem; at ordene vi bruker begynner å miste sin betydning – fordi vi må gjenta dem så ofte; og at vi blir slitne og vår besluttsomhet svekkes– fordi tiden går og oppgaven foran oss er vanskelig.

Josep Borrell
Josep Borrell

Dette kan vi ikke la skje. Russland fortsetter å bryte FN-pakten hver eneste dag, og skaper en farlig presedens for hele verden med sin imperialistiske politikk. Hver dag fortsetter Russland å drepe uskyldige ukrainske kvinner, menn og barn, og de fortsetter med sitt stadige missilregn over byer og sivil infrastruktur.

Hver dag fortsetter Russland å spre løgner og usannheter.

For Den europeiske union og våre partnere finnes det ingen andre alternativer enn å fortsette vår trippelstrategi: støtte Ukraina, legge press på Russland for å stoppe landets ulovlige aggresjon og hjelpe resten av verden med å håndtere konsekvensene.

Dette er det vi har gjort det siste året, med suksess. Vi har vedtatt sanksjoner av hittil ukjente dimensjoner; kuttet vår avhengighet av russiske, fossile brensler; og i nært samarbeid med nøkkelpartnere har vi halvert energiinntektene Kreml får til å finansiere sin aggresjon.

Ved å samarbeide har vi også dempet de globale ringvirkningene, som følge av fallende mat- og energipriser – delvis takket være vår handlingsplan for å bistå Ukraina med transport av landbruksprodukter og Svartehavskorninitiativet.

Det er ikke tilstrekkelig å si at vi ønsker at Ukraina skal være i stand til å forsvare seg selv – de trenger også midlene for å kunne gjøre det. EU har derfor, for første gang noensinne, levert våpen til et land i krig. EU er nå den ledende leverandøren av militær trening til ukrainsk personell, slik at de kan forsvare landet sitt. I tillegg gir vi betydelig makroøkonomisk og humanitær støtte for å hjelpe det ukrainske folk. Vi har også bestemt oss for å respondere positivt på Ukrainas forespørsel om å bli med i EU.

Sist, men ikke minst, jobber vi for å sikre at Russland stilles til ansvar for krigsforbrytelsene de har begått.

Ukraina har vist bemerkelsesverdig motstandskraft, delvis takket være denne støtten. Samtidig har Russland blitt mer isolert, takket være globale sanksjoner og den internasjonale fordømmelsen fra det overveldende flertallet av stater i FNs generalforsamling. Vårt kollektive mål er og forblir et demokratisk Ukraina som seirer, som presser ut inntrengeren, som gjenoppretter sin fulle suverenitet og som med dét gjenoppretter internasjonal rett.

Fremfor alt ønsker vi fred i Ukraina, en omfattende og varig fred som er i tråd med FN-pakten og folkeretten. Å støtte Ukraina og å arbeide for fred går hånd i hånd.

Russlands aggressive revisjonisme og destabiliserende handlinger er en global trussel, som påvirker Vest-Balkan og landene i det østlige partnerskapet. Vi har sett effekten av Russlands propagandamaskin, som prøver å hisse opp fortidens arv, og vi ser forsøk på manipulering av informasjon og utenlandsk innblanding i industriell skala. Derfor jobber EU med partnere for å motvirke denne trusselen.

En sentral del av dette er å støtte mediefrihet og politisk pluralisme. Vi øker også vår støtte til konfliktløsningsarbeid i Sør-Kaukasus.

Mer generelt har den russiske invasjonen nok en gang understreket at land og folk må stå fritt til å bestemme sin egen fremtid. EU har gjort det tydelig at vi er klare til å svare på våre partneres ønske og integrere landene fra Vest-Balkan, Ukraina, Moldova og Georgia i vår union, og vi jobber hardt for å gjøre dette målet til virkelighet. Dette innebærer å jobbe sammen med likesinnede partnere, som Norge, for å bygge mer robuste og inkluderende økonomier, beskytte demokratiene våre og styrke sosial samhørighet.

Historien og rettferdigheten er på Ukrainas side. Men, for å fremskynde historien og oppnå rettferdighet, må vi forsterke vår trippelstrategi. Vi vet at dette er en kollektiv oppgave. Det er grunnen til at EU regner med at alle partnere handler i en ånd av felles ansvar og solidaritet: for å sikre at aggresjon feiler og folkeretten seirer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.