Kunstig intelligens er blitt et av verdens mest omtalte nyord. Frem til nå har dette vært noe smalt og science fiction-aktig. Dessverre har Norges største næring mistet kontakten med hovedfeltet i dette viktige kappløpet.

Kunstig intelligens er en datadrevet vitenskap som benyttes for å gjøre maskiner «smartere». Selv om kunstig intelligens ikke er nytt, var det for bare få år siden ikke nok data, superdatamaskiner og beregningskraft tilgjengelig til å produsere relevante og samfunnsgagnlige resultater.

Valeriya Naumova
Valeriya Naumova

Nå er situasjonen en helt annen. Vi ser en stille revolusjon under panseret hos alle som benytter, utvikler og planlegger for teknologiske løsninger av alle slag.

Vi ser en stille revolusjon under panseret hos alle som benytter, utvikler og planlegger for teknologiske løsninger av alle slag

Ifølge SSB har rundt 11 prosent av norske bedrifter med mer enn ti ansatte gjort ulike tiltak knyttet til kunstig intelligens eller «AI» (Artificial Intelligence). Men under 20 prosent disse (rundt 700 bedrifter) bruker faktisk AI på daglig basis. Finland, som regnes som fremst på kunstig intelligens i Norden, har tilsammenligning rundt 1500 selskaper som bruker AI på daglig basis, etterfulgt av Sverige med 1300 selskaper.

De nordiske landene henger definitivt etter de store aktørene, som USA og Kina. Men det ventes at det vil være mye utvikling i Norden de kommende årene. For eksempel ser vi at antallet selskaper som bruker kunstig intelligens i Sverige har tredoblet seg bare de siste tre årene.

Antallet selskaper som bruker kunstig intelligens i Sverige har tredoblet seg bare på de siste tre årene

I vårt fagmiljø har vi jobbet mye de siste årene for å «misjonere» for økt satsing på kunstig intelligens. Og vi ser noen interessante trender og muligheter.

Men dessverre henger vår største og tyngste næring, nemlig olje og gass, et godt stykke etter når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens. Risikoen er at denne næringen sakker akterut og ikke får ta del i den økte verdiskapingen som den tilgjengelige teknologien nå åpner opp for.

Heldigvis satses det på kunstig intelligens innen denne sektoren også. Men i forhold til størrelse og betydning, ligger næringen dessverre et godt stykke bak i utviklingsløpet. En av årsakene til dette er at store datamengder fortsatt befinner seg i separerte «siloer» som det er krevende å integrere på en slik måte at de kan generere nyttig innsikt og verdi.

Vi tror olje- og energinæringen (og alle andre) har mye å lære om praktisk bruk av kunstig intelligens fra de fire bransjene som, etter vår vurdering, går i front:

  1. Transport og logistikk: Vi ser en haug med nye og gamle logistikkbedrifter som forbedrer sine leveringsmetoder og bidrar til det grønne skiftet. Rute- og flåteoptimalisering er et kjent og komplekst optimaliseringsproblem.
  2. Fisk: Norge har et ambisiøst mål om å bli en av verdens ledende sjømatnasjoner innen 2050. Den nylige utviklingen innen kunstig intelligens for bilde- og videobehandling gjør det imidlertid mulig for akvakultur å utnytte den nye teknologien for å gjøre industrien tryggere, mer effektiv og bærekraftig.
  3. Konsumenthandel, inkludert detaljhandel, markedsføring og velvære: Selv om nettbasert B2C i Norge ligger litt bak det generelle skandinaviske markedet, vil vi allerede i år se personifiserte nyheter, personlige produktanbefalinger basert på vår tidligere kjøpshistorikk og søk – samt tilpassede trenings- og ernæringsprogrammer, basert på våre nåværende preferanser og livsstil.
  4. Offentlig administrasjon: Alle nordiske land er rangert på topp ti av Oxford Insights on Government AI Readiness Index. Videre utvikling vil sette søkelys på automatisering av rutineoppgaver, men brukerne og innbyggerne kan også vente å dra nytte av forbedret kommunikasjon via automatiserte dialogtjenester.

Vi håper at Norge skal utvikle seg til å bli et av verdens fremste land innenfor smart bruk av kunstig intelligens. La oss heie på de bransjene, bedriftene, utdannelsesinstitusjonene og enkeltpersonene som driver denne utviklingen fremover!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.