Mandag leverte Havbruksskatteutvalget sin rapport om beskatning av grunnrente i fiskeoppdrett. Politikere fra de fleste partier har signalisert at rapporten antageligvis går rett i skuffen.

Det er kanskje like greit.

Utvalgets utgangspunkt er at det i oppdrett finnes en enorm superprofitt, også kalt grunnrente, en superprofitt samfunnet bør få sin del av. For å komme frem til denne profitten har utvalget blant annet basert sine vurderinger på regnestykker fra professor Mads Greaker ved Oslomet og forsker Lars Lindholt i SSB. Spesielt Greaker har brukt mediene aktivt for å markedsføre sine tall, og samfunnsøkonomene i utvalget har bokstavelig talt tatt tallene for god fisk.

Et sentralt premiss er det som Greaker og Lindholt skriver i DN på mandag: «De tre siste årene har vært spesielt lønnsomme; fra 2016 til 2018 var grunnrenten i oppdrett mer enn 20 milliarder kroner årlig.»

Tallet er i beste fall en teoretisk konstruksjon basert på forutsetninger som ikke sier noe om hverken reell lønnsomhet eller skatteevne.

Regnestykket er omtrent slik: En tar utgangspunkt i oppdrettsbedriftenes regnskapstall og regner ut en «normal» avkastning på kapitalen basert på en rentesats. Alt en tjener ut over det, regnes som grunnrente. Dersom en ønsker høy grunnrente, kan en sette lav verdi på kapitalen og lav rente. For meg ser det ut som det er det Greaker og Lindholt har gjort.

Utfordringen er at tallene ikke sier noe reelt om eiernes avkastning på sine investeringer. Det er denne avkastningen som bør være interessant for eventuell skattlegging.

Mest problematisk er Greaker og Lindholts vurdering av kapitalbindingen. De bruker bokførte verdier og ser kun på varige driftsmidler. De tar altså ikke med kapitalbinding i hverken biomasse eller lisenser. Det er en urealistisk tilnærming all den tid oppdrettere selvsagt må ha avkastning på all bundet kapital. Oppdrettere har store verdier bundet i svømmende biomasse, og tar en med denne, blir Greakers grunnrente kraftig redusert.

Tar en også med verdien av lisensene, er store deler av den grunnrenten utvalget baserer sine vurderinger på borte, og det før en tar hensyn til en realistisk kapitalkostnad.

Realistiske utregninger viser at det kun er de årene med eksepsjonelt høye laksepriser som har gitt ekstraprofitt.

Utvalget har ikke gjort noen innsats for å se på markedsverdien av selskapenes eiendeler. Når en vet at verdens største oppdrettsselskap, Mowi, omsettes for en pris som er mer enn tre ganger bokført verdi, sier det det meste om problemet med bokførte verdier som kalkulasjonsgrunnlag.

De som investerer i oppdrett, er selvsagt opptatt av avkastningen på den kapitalen de faktisk investerer, og ikke avkastning på bokførte varige driftsmidler.

Utvalget argumenterer for at verdien av lisensene skal holdes utenfor regnestykket. Greaker og Lindholt skriver i DN at «nesten alle oppdrettslisenser i Norge er utdelt gratis eller kjøpt for symbolske priser». Utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe, følger opp med «rundt 80 prosent av tillatelsene er gitt bort gratis». Hadde det vært tilfelle, kunne en forsvart at det var på tide at en betalte for det en hadde fått gratis.

De som kjenner til oppdrettsnæringens historie, vet at det ikke stemmer. Det var kun på 1970- og 1980-tallet lisensene ble utdelt gratis. Etter det har det vært store konsolideringer i næringen. Siden den gang er anslagsvis 85 prosent av disse lisensene omsatt til markedspris. Mange er sågar omsatt flere ganger.

De som eier lisensene i dag, har altså ikke fått dem gratis. Hva som skjedde for 40 år siden, er ikke relevant, den delen av grunnrenten er forsvunnet ut av næringen for lenge siden.

Lisenser utdelt fra 2002 og frem til i dag har staten tatt betalt for. At staten til tider har solgt lisenser med rabatt, skyldes at politikerne ønsket å legge inn diverse krav til dem som skulle få tilslag. Når utvalget ønsker å skattlegge normalavkastning på lisenser en har betalt dyrt for, blir det dobbeltbeskatning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.