Kommentator Anne Rokkan satte i DN sist helg Bård Hoksruds kasserte tomatskiver i halsen. Med klimakrisen som bakteppe kritiserer hun landbrukspolitikken for å støtte opp under det norske husdyrholdet. Husdyrhold bidrar som kjent til utslipp av klimagasser. Animalske produkter – kjøtt og meieriprodukter – bør derfor erstattes med fisk og plantebasert mat.

Det er en ærlig sak å mene det, og jeg har stor respekt for dem som lever etter egne prinsipper.

Rokkan har selvsagt også et poeng med at norske mål jobber mot hverandre – på den ene siden vil helsebyråkrater og -politikere bestemme over kostholdet vårt ved blant annet å begrense kjøttforbruket vårt, gjennom forbud, påbud, avgifter og kampanjer, på den andre siden subsidierer vi norsk, kjøttproduserende landbruk.

Løsningen er problemstillingen er like enkel som den er elegant: Politikerne og byråkratene burde holde seg unna folks mattallerkener, og staten burde holde seg unna hva næringsdrivende bønder produserer og ikke.

Likevel må vi forholde oss til realitetene og ta inn over oss at vi lever i et land der de klimatiske forholdene setter begrensninger på hva slags mat vi faktisk kan produsere. Det kan hverken landbrukspolitikken eller influensere endre stort på.

Norge er fra naturens side godt egnet til å produsere husdyrprodukter, som kjøtt, melk, ost og egg. Her er vi nesten selvforsynte. Matkorn må vi importere, noe avhengig av årets hveteavling. Grønnsaker importerer vi omtrent halvparten av, og frukt nesten alt.

Hvis nordmenn legger om til et mer plantebasert kosthold, vil det bety mer avhengighet av matimport. Det blir mindre kortreist mat. Mindre forbruk av matvarer fra husdyr vil bety mindre matproduksjon i Norge. Det vil igjen svekke matsikkerheten og gjøre oss mer sårbare hvis det kommer kriser som virker inn på globale matkjeder.

Dette perspektivet er særlig viktig i disse dager. Krigen i Ukraina er en vekker. Selv om Norge har nok penger til å handle inn mat fra det internasjonale markedet, er det mange som ikke har det. Ethvert land skylder sin egen befolkning å produsere den maten det har forutsetninger for å produsere. Å legge ned eller begrense matproduksjon av idealistiske hensyn vil fort slå tilbake på en selv.

Hvis landbrukspolitikken hadde vært opp til Bård Hoksrud, hadde norske kyr melket Pepsi Max, og vi hadde fått hamburgere uten å slakte dyr (han er også veldig glad i våre firbente venner). Men det er viktig at landbrukspolitikken er basert på realisme.

Fremskrittspartiet er opptatt av to ting: Du bestemmer selv hva du putter i kroppen, og Norge bør produsere det vi har forutsetninger for å produsere, og så får markedet avgjøre om dette er produkter man ønsker eller ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.