Se for deg to personer: én populær, karismatisk og utadvendt, én innesluttet, sær og ukomfortabel blant mennesker. Dersom du visste at den ene var uvanlig intelligent, hvem hadde du valgt?

Om du heller mot den ensomme raringen, er du i godt selskap.

Selv om de fleste studier tar seg sikte i at begavede menneskers sosioemosjonelle evner er like eller bedre enn personer med gjennomsnittlig intelligens, kan folk flest sin oppfatning se ut til å peke i motsatt retning. Med stereotypiske fordommer bygget på allmenne oppfatninger om «det gale geniet» og «den klønete nerden» fremmer kulturen vår en oppfatning om at det å være høyt begavet har sin pris.

Forskning viser oss imidlertid at intelligens arter seg som generell evne som samvarierer på tvers av ulike ferdigheter: Har du svært god matematisk forståelse, er du som regel tilsvarende god i andre ferdigheter som språk, kunne se sammenhenger og å løse problemer. Du har bedre arbeidsminne og kan jobbe raskere. Dette gjelder også emosjonelle og sosiale ferdigheter som sammen utgjør begrepet generell intelligens.

Lav intelligens korrelerer på samme måte og vil i snitt gi dårligere oppnåelse på tvers av ulike ferdigheter.

Kristina Siem
Kristina Siem

Den allment aksepterte oppfatningen av at «om det er noe du er dårlig i, er det sikkert noe annet du er flink til», har en sosialdemokratisk appell, men faller for forskningens fasit.

Det kan likevel virke som om folk flest finner trygghet i denne forestillingen og lever i troen på at evner er rettferdig og solidarisk fordelt ved fødsel. Er du dårlig på skolen, er du kanskje god i sport. Er du veldig pen er du kanskje ikke så smart. Er du heldig og født over gjennomsnittet intelligent, tviles det på den emosjonelle og sosiale kompetansen.

Mads Nordmo Arnestad
Mads Nordmo Arnestad

Dagens ledere forventes å besitte sterke kommunikative og sosiale ferdigheter. De skal kommunisere på en inspirerende måte, virke samlende, og lytte empatisk og utvise mellommenneskelig klokskap. Søkere til lederstillinger blir i seleksjonsprosessen ofte møtt med både personlighetstester og evnetester. Men hvordan reagerer folk flest dersom en slik test avslører at en av kandidatene har svært høy iq?

For å få et dypere innblikk i folks antagelser om intelligens og lederegenskaper, utførte Kaja Mannseth, Christine Aakre Bratland, Jenny Nysæther, og Kristina Siem to eksperiment ved Handelshøyskolen BI Bergen, som ledd i sine bacheloroppgaver, under veiledning av Mads Nordmo Arnestad.

Med utgangspunkt i dagens ledelsesbilde ble et representativt utvalg på 486 norske respondenter (20-75 år) presentert for et fiktivt scenario om ansettelsen av en ny mellomleder i en bedrift.

I det første eksperimentet ble halvparten av utvalget presentert for en lederkandidat med svært høy generell iq, mens den andre halvdelen leste at kandidaten hadde demonstrert helt normalt iq. Utvalget ble så bedt om å rangere kandidatens lederegenskaper og sosiale ferdigheter.

Resultatene viste at folk antar at den svært intelligente kandidaten har svakere sosiale ferdigheter.

I det andre eksperimentet gikk vi noe dypere og delte deltagerne tilfeldig i fire betingelser. Den første gruppen leste at kandidaten hadde svært sterke logisk-matematiske ferdigheter («mattegeni»). Den andre gruppen leste at kandidaten hadde avslørt ekstremt svake logisk-matematiske ferdigheter (matematiske lærevansker). Den tredje gruppen leste at kandidaten hadde fått påviste ekstremt høy språklig intelligens («språkgeni»), mens den siste gruppen leste at kandidaten hadde avslørt svært svak verbal-språklig intelligens (språklige lærevansker).

Resultatene viste en klar og overraskende tendens: Folk er mest skeptisk til «mattegeni»-kandidaten, på tvers av alle bedømmelseskriterier. Selv søkere med matematiske eller språklige lærevansker ble bedre ansett enn «mattegeniet».

Konklusjonen fra begge eksperimentene er tydelig: Vi har negative fordommer om lederferdighetene til intelligente individer, særlig de med sterke evner innen logikk og matematikk.

Satt i kontekst vil dette bety at høy intelligens ikke burde fremheves av evnesterke lederkandidater i en utvelgelsesprosess. Det vil gi flertallet et inntrykk av at vedkommende har manglende emosjonelle og sosiale ferdigheter.

Satt litt på spissen vil en kandidat til en lederstilling komme bedre ut ved å fremstå som evnesvak innen avgrensede områder fremfor svært evnesterk.

Grunnen til at vi har et så feil virkelighetsbilde kan ha flere årsaker. Mennesker er fordomsfulle av natur og har lett for å plassere folk i «bokser» uten tilstrekkelig teoretisk kunnskapsgrunnlag. I medier og populærkulturen blir «begavet og intelligent» i stor grad presentert ved hjelp av ekstreme eksempler med sosiale handikap eller spesielle personlighetstrekk.

Uvitenhet skaper fordommer. Fordommer fungerer dårlig som grunnlag for gode beslutninger. I kampen om de beste hodene er det avgjørende å rekruttere intelligente ledere.

Men om du selv har høy iq, burde du nok holde det for deg selv – i alle fall dersom du har lederambisjoner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.