Mont Pelerin Society (MPS) ble grunnlagt like etter verdenskrigen og blant grunnleggerne finner vi navn som Friedrich Hayek og Milton Friedman. Norske Trygve Hoff deltok på det første møtet i 1947.

Hayek beskrev tankekollektivets oppgave slik i åpningstalen i 1947:

«Et felles arbeid knyttet til den mer detaljerte formulering av den liberale orden kan i praksis bare skje i en gruppe som er enige om det fundamentale, som gjør at man ikke stiller spørsmål ved grunnleggende prinsipper hele tiden».

Trym Riksen
Trym Riksen (Foto: Øyvind Elvsborg)

I den kollektive biografien «The Road from Mont Pelerin – The Making of the Neoliberal Thought Collective» (2009) sammenligner professor Philip Mirowski MPS med rosettasteinen, et arkeologisk funn som ble nøkkelen til å forstå uforståelige hieroglyfer.

«I denne boken bruker vi Mont Pelerin Society-nettverket av organiserte nyliberalistiske intellektuelle (…) som vår rosettastein [for å kartlegge nyliberalistene], skriver Mirowski.

Norske Civita er vertskap når over 50 foredragsholdere kommer til Norge 4.–8. oktober. Det er imidlertid ikke ofte MPS-medlemmene har omtalt seg selv som nyliberalister, men i 1951 skrev Milton Friedman en artikkel i norske Farmand – hvor MPS-medlem Trygve Hoff var redaktør – en artikkel med tittelen «Neo-Liberalism and its Prospects».

Friedman fryktet fremvekst av sosialisme etter verdenskrigen og beskrev planer for å styre samfunnet i en annen retning. Den kjente Chicago-økonomen påpekte at retningsskiftet ville ta tid.

«Lovgivning (…) domineres av den underliggende trenden i opinionen, men bare med en betydelig forsinkelse. Menn lager lover på basis av den filosofien de ble flasket opp med som unge, som betyr at [endringer i samfunnspolitikken] kan ta tyve år eller mer», skrev Friedman i det norske tidsskriftet med historiske forgreninger til Civita gjennom Libertas og Liberalt forskningsinstitutt.

Friedmans tålmodighet ble belønnet. Som rådgiver for Ronald Reagan og Margaret Thatcher påvirket han etterkrigstidens mest sentrale politikere. Den kjente økonomens råd var etterspurt også i andre land. Like før Friedman mottok Nobelprisen i økonomi i Stockholm i 1976, skrev den store finske filosofen Georg Henrik von Wright et lengre innlegg i Dagens Nyheter med tittelen «Vetenskapsakademin belönar en mänsklighetens skadegörare»:

«Prisen i ekonomi ges i år åt professor Milton Friedman från universitetet i Chicago. Han är inte baret känd som en briljant vitenskapsmann. Han er också beryktad som ekonomisk rådgivere åt militärjuntorna som styr Brasilien och Chile».

Få temaer preger for tiden dagsorden mer enn bærekraft. Her hadde Friedman et klart syn:

«Foretakets sosiale ansvar er å øke profitten», slo Friedman fast i en artikkel i New York Times i 1970. I et intervju med jusprofessor Joel Bakan i 2004 utdypet Friedman poenget. Han sa at sosialt ansvar i foretaket kan tolereres så lenge det er «uoppriktig» og fungerer som en «hyklersk fasade»; da er sosialt ansvar en dyd fordi det tjener bunnlinjen i selskapene.

Den nyliberalistiske Friedman-doktrinen om foretakets sosiale ansvar blir behørig diskutert nå som bærekraft er i vinden, men nyliberalistenes demokratiske sinnelag er fortsatt lite debattert utenfor akademia. I fagartikkelen «How can the people be restricted?: the Mont Pèlerin Society and the problem of democracy, 1947-1988» har Lars Cornelissen studert arkivmateriale fra tidligere møter i MPS. Tittelen er hentet fra et sitat fra tidligere president i MPS, Kenneth Minogue:

«[Vi] burde virkelig være opptatt av følgende spørsmål: Hvordan kan folket begrenses? For det er folkets latskap og gnål om sikkerhet uten anstrengelser, deres hang til vrangforestillingen om gratis lunsj, som uunngåelig er kjernen i problemet».

Cornelissen skriver at demokrati alltid har vært et problem for nyliberalistene i MPS fordi «demokratiske lovgivere ofte griper inn i markedet».

Mont Pelerin Society er ukjent for folk flest. Tankekollektivets suksess som arkitekt bak det moderne samfunnet – hvor troen på marked kan ha gått på bekostning av bærekraft og demokrati – er likevel verdt å stoppe opp ved. Mens Friedman skrev om «nyliberalismen og dens utsikter» i 1951, er det på tide å snakke om «nyliberalismen og dens utfall» i 2022.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Mens Friedman skrev om «nyliberalismen og dens utsikter» i 1951, er det på tide å snakke om «nyliberalismen og dens utfall» i 2022