«Ikke ring meg. Ring til Lars!» Denne setningen har jeg sagt så mange ganger de siste 15 årene at jeg har lagt den inn som hurtigsvar til bruk når de ringer fra skolen og barnehagen.
Lars er mannen jeg er gift og har to barn med.
Jeg har lederansvar for en mellomstor bedrift og flere styreverv. Det har ikke Lars. Da vi ble foreldre, ble vi derfor enige om at Lars skulle ta det meste av bringing og henting til og fra skole og barnehage.
Det har løst seg fint så lenge ungene har vært friske. Men når barna blir syke eller en tann er knekt, er det nesten uten unntak mor, altså jeg, som får telefonen først – selv om vi har meldt ifra at det er far som skal kontaktes.
Og jeg vet at jeg ikke er alene.
Misforstå meg rett, jeg tror ikke det er vrangvilje hos barnehagelærere eller lærere i skolen som gjør at de ringer mor først når barnet spyr. De ringer på autopilot. De er presset på tid og må få gitt beskjed raskt.
Barnet må alltid gå foran og slik skal det fortsatt være. Men det er et interessant eksempel på samfunnsstrukturer som bidrar til å bremse likestillingen.
Barnehager og skoler åpner nå opp for fullt etter sommerferien. Vi er på grønt nivå. Vi er nesten tilbake til den nye normalen. Da er det grunn til å være litt mer bevisst på samarbeidet mellom skole/barnehage og hjemmet, og samspillet i heimen.
I en doktoravhandling om det tredje skiftet av Kristine W. Smeby kommer det frem at vi må vi stoppe litt opp om vi skal oppnå likestilling. Vi må ikke fortsette på autopilot, men ta bevisste valg.
… hjemmekontor potensielt kan bli en likestillingsfelle, fordi det helst er småbarnsmødre som foretrekker hjemmekontoret
Problemstillingen er ekstra relevant i kjølvannet av koronapandemien, der kvinner har tatt en stor del av det tredje skiftet fra hjemmekontoret. Internasjonale undersøkelser viser også at bruk av hjemmekontor potensielt kan bli en likestillingsfelle, fordi det helst er småbarnsmødre som foretrekker hjemmekontoret.
Flere menn enn kvinner ønsker å jobbe fra det fysiske kontoret.
Når vi nå skal restarte skole og barnehager, er det derfor min oppfordring å dvele litt ved hvordan du er programmert, også i andre dagligdagse situasjoner:
- Kanskje tenke litt over hvem av dere som organiserer bursdager i hjemmet og hvem som kjøper gaver til vennenes bursdager?
- Hvem som holder kontroll på timeplaner og beskjeder fra skolen og barnehagen?
- Kjører til og fra barnas fritidsaktiviteter?
- Har oversikt over klær, størrelser og utstyr?
For tar du av autopiloten, så kan du være med på å skape positive ringvirkninger for likestillingen mellom kjønnene fremover.
Og Lars, jeg lover her og nå at jeg skal kjøre barna til treningene som starter til uken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.