Jenter og teknologi. Jenter koder. TENK Tech Camp. Det mangler ikke på initiativer for å få jenter til å velge mannsdominerte utdanninger og yrker som it, realfag eller ingeniørfag. Dette er kjempebra – og det virker.

Stadig flere mannsbastioner i yrkeslivet blir inntatt av unge, dyktige og ambisiøse kvinner. Utviklingen har vært særlig tydelig innenfor høyere utdanning. Fag som jus, medisin og økonomi har gått fra å være mannsdominerte til å bli kjønnsbalanserte og til dels kvinnedominerte. Teknologifagene er stadig mannsdominerte, men det gjøres betydelige framskritt.

Mari Teigen ---
Mari Teigen --- (Foto: Pressebilde)

Men om vi ønsker oss et likestilt arbeidsmarked, er det ikke tilstrekkelig å få kvinner til å velge utradisjonelt. Da vi avskaffet systemet med rene gutte- og jenteklasser i skolen, ble ikke det gjort kun ved å flytte en del av jentene over i gutteklassene. Det var nødvendig med bevegelse den andre veien også.

Kunsten å si ifra magasinetPlus

Slik er det også i arbeidslivet: Det viktigste steget i retning av et mindre kjønnsdelt arbeidsliv i dag vil være at flere menn velger kvinnedominerte yrker. Hvordan får vi til det?

Det handler om insentiver og det handler om kultur. La oss være ærlige: Insentivene for å velge kvinnedominerte yrker er ofte ikke så sterke.

Lønnen er lavere og heltidsstillinger er mangelvare. En nyutdannet sykepleier har en gjennomsnittlig startlønn på litt over 400.000 kroner. Med en tilsvarende lang utdanning innen it kan du forvente en begynnerlønn på litt over 500.000 kroner.

Karrieremuligheter og status er i hovedsak også lavere i kvinnedominerte yrker. Det er hyggelig med applaus fra balkongene i pandemitider, men det gjør ikke opp for samfunnets systematiske kjønnsforskjeller i lønn.

Samtidig handler det også om kultur: Barna våre påvirkes av hvilke muligheter og preferanser de får presentert fra familien og samfunnet ellers. Kanskje har du sendt datteren din på kodekurs, men har du nevnt sykepleier eller sosialarbeider som mulige yrkesvalg for sønnen din?

Det handler også om hvordan vi snakker om yrkene: Er en sykepleier en omsorgsperson med spesielt varme hender, eller en velutdannet kunnskapsarbeider i et stadig mer avansert og teknologifisert fagfelt?

Så kan du spørre: Er det virkelig slik at samfunnet skal prøve å påvirke hvilke jobber menn velger?

Vi kjenner til kjedsommelighet de karikerte motargumentene:

  • «Skal feministene tvinge menn til å bli sykepleiere?»

Nei. Men vi kan alle bidra til å gjøre terskelen litt lavere for gutter som kan tenke seg en karriere i et kvinnedominert yrke, men som holder igjen på grunn av holdningene og rådene fra omgivelsene.

  • «Skal det liksom ikke være sånn at menn og kvinner kan være forskjellige?»

Jo. Men når samfunnet i så mange år har tatt feil om hvilke jobber kvinner kan utføre og trives i, kan det kanskje tenkes at vi har bommet litt når det gjelder menn også?

  • «Skal det være akkurat halvparten av hvert kjønn i alle yrker, uavhengig av hvor flinke folk er?»

Nei. Men et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked vil bidra til at arbeidskraften i samfunnet fordeles bedre. Og forskning tyder på at kjønnsbalanse på arbeidsplassen er forbundet med økt trivsel blant de ansatte.

Det viktigste å forstå om arbeidet for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked er dette: Det er et positivt innrettet prosjekt. Hvis vi lykkes vil tilgangen på etterlengtet arbeidskraft bli bedre i flere viktige sektorer, og arbeidstakere av begge kjønn vil oppleve at de har flere mulige og meningsfulle karrieremuligheter.

La oss ta et eksempel: Ifølge Perspektivmeldingen 2021 kan det innen 2060 bli behov for 260.000 nye årsverk i helse- og omsorgssektoren – som i så fall vil ansette hver tredje arbeidstaker i landet. Hvor skal denne arbeidskraften komme fra?

Innlegg: Hvem er på skattelistetoppen? Der er Nils, Jan, Jens og Geir. Jeg skroller og skroller. Hvor er Kari?

Pandemien har vist sårbarheten ved å bli for avhengig av arbeidskraft fra utlandet for å holde sykehusene i gang. Å jobbe langsiktig for å få flere menn til å ønske å arbeide i helsesektoren er altså ikke feilslått politisk korrekthet, det er samfunnsøkonomisk fremsynt og også et godt beredskapstiltak for fremtidige helsekriser.

Veien mot et mer likestilt arbeidsmarked innebærer også å revurdere hvordan vi lønner ulike typer yrker, og i noen tilfeller vil det være nødvendig å bruke kvoteringstiltak aktivt.

Men det viktigste tiltaket vil være å gjøre kjønnsdelte yrker mer attraktive for en bredere gruppe av befolkningen. Jeg håper det er et mål mange kan samles om – både på kvinnedagen og alle andre dager i året.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.