Private aksjeselskap styres fremdeles i stor grad av menn. Kvinner har kun 19,6 prosent av styreplassene og syv av ti aksjeselskap har kun menn i styret. Disse selskapene har ikke krav til kvinnelig representasjon. Næringsministeren varsler nå forslag om å stille samme krav til likestilling i slike selskap, men mektige stemmer er negative.

Overraskende nok kommer dette fra kvinner som selv har sentrale posisjoner i norsk samfunnsliv.

Gunn Wærsted, som selv har hatt toppjobber i næringslivet i årevis, uttalte i DN forrige helg at kjønnskvotering i styrer «har utspilt sin rolle». Heidi Nordby Lunde, stortingspolitiker for Høyre og leder i Europabevegelsen i Norge, mener i «Politisk kvarter» i NRK 12. oktober at det ikke vil være mulig å finne nok kvalifiserte kvinner til alle styrene i norske aksjeselskaper.

Les også det Nordby Lunde skriver i DN 14. oktober: Kvotering er symbolpolitikk og gir falsk likestilling

Dette lyder temmelig utdatert i 2022. Selvsagt finnes det kompetente kvinner, og selvsagt må det flere av dem inn i styrene.

Det er pussig at det i det hele tatt er en debatt om hvorvidt reguleringen om at begge kjønn skal være representert med 40 prosent skal videreføres, og at det er motvilje mot å utvide kravet til å gjelde flere selskaper. For reguleringen virker åpenbart.

Her er tallene klare. Utspill som at «loven om kvotering har utspilt sin rolle», eller at det «tar tid å fylle opp med kvinner i toppen selv om kvinner er i overveldende flertall på jusstudiet», og «vi finner ikke kvalifiserte kvinner», er i beste fall villedende og i verste fall direkte skadelige for videre arbeid med likestilling i det private næringsliv.

Gry Nergård
Gry Nergård (Foto: CF-Wesenberg)

Det er bare å se på Core Topplederbarometers siste tall, som viser at det i børsnoterte og statlige selskaper (ASA) hvor det er krav om minst 40 prosent av hvert kjønn, er andelen kvinner i styrer over dobbelt så stor som i private aksjeselskaper (AS).

Når Nordby Lunde nokså flåsete sier at «vi ikke har likestilling før vi har like mange middelmådige kvinner som menn i styrerommene, men det kan ikke være målet», så er det både sant og trist.

Tonje Hovde Skjelbostad
Tonje Hovde Skjelbostad

Trist dersom styreplassene fylles av middelmådig menn. Og hvorfor skal en styreplass fylles av en middelmådig mann heller enn en middelmådig eller aller helst eksellent kvinne?

Det er ikke utenkelig at middelmådigheten nettopp vil reduseres om rekrutteringsgrunnlaget dobles.

Sant fordi vi gjennomgående rekrutterer og ansetter folk som oss selv. Menn, som i overveldende flertall leder AS-er i Norge og bekler de flest styreplasser, rekrutterer lettere menn. Det er en intuitiv, selvforsterkende og kanskje ubevisst diskrimineringsfelle, som kan bidra til at man slipper plagsomme motstemmer dersom alle tenker likt. Nedsiden av det hele er at kvernen for likestilling maler altfor sent.

Vi representerer advokatbransjen og finansnæringen. I disse bransjene er likestillingen langt fra i mål. Den går fremover, men fortsatt er kun 19 prosent av partnerne i de 25 største advokatfirmaene kvinner, og i finans er det kun 25 prosent kvinnelige toppledere.

Nordby Lunde mener at en av årsakene til vanskene med å finne kvalifiserte kvinner selv om de er høyt utdannet, er at kvinnene gjerne jobber i offentlig sektor. Det er uklart for oss hvorfor dette skulle være diskvalifiserende for styreverv.

Selv er vi jurister med lederstillinger og styreverv i privat sektor. Vi kom begge fra mange år i offentlig sektor. Erfaringen vi hadde med oss var blant annet nær kontakt med og forståelse for norsk næringsliv, enda bedre kjennskap til hvordan tilsynsmyndigheter og politiske prosesser fungerer, og svært god kjennskap til lovverk og andre rammebetingelser for næringslivet.

Slik kompetanse er det mye av, og den burde være interessant for en god del aksjeselskaper, tenker vi.

Likevel påstår noen altså at det er så vrient å finne kvalifiserte kvinner. Men så let da, mann!

Lykkes man ikke i jakten på styrekvinnene, er det viljen og evnen det skorter på, ikke kandidatene.

I dag letes det ikke godt nok. Derfor er det positivt og helt nødvendig utvide 40-prosentkravet til også å gjelde vanlige aksjeselskaper, slik regjeringen nå ønsker. Selve innretningen og ikrafttredelsen kan sikkert diskuteres videre, men det trengs en kraftig dytt for å komme videre i norske styrerom. Kvinnene trengs, og de finnes.

Selvsagt finnes det kompetente kvinner, og selvsagt må det flere av dem inn i styrene

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.