Gunn Wærsted setter i intervjuet i DN lørdag ord på en sak som betyr mye for mange av oss. Loven om 40 prosent kvinneandel i asa-styrer blir igjen satt på agendaen, og kanskje trenger vi en runde om dette nå – mer enn noen gang?
Wærsted representerer en gruppe toppledere mange av oss vurderer som viktige for veien mot likestilling, selv om flere av dem i stor grad har inntatt konservative og lite synlige roller og i mindre grad brukt posisjonen sin til å åpne dørene bak seg, slik Birgit Liodden og Pia Meling så godt påpekte i en kronikk tilbake i 2020. I alle fall har eventuelle dører de åpnet ikke nådd offentligheten i stor grad, og det er synd fordi de kunne også vært gode rollemodeller for alle oss som jobber med å utjevne gapet som fortsatt er betydelig i det private næringslivet.
Det undrer meg alltid når kvinnelige toppledere i likhet med Wærsted mener loven om 40 prosent kvinner i styrene bør skrotes. Jeg skjønner det ikke. Asa-styrene ble fylt opp med 40 prosent kvinner idet kvoteringen trådte i kraft. Wærsted kan jo for eksempel se det i sammenheng med Equality Check sin forskning som viser at det vil ta 136 år å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn med dagens tempo. Eller Wærsted kan spørre seg om hvorfor det fortsatt, ifølge Cores Topplederbarometer 2022, er 15,5 prosent kvinnelige toppledere i Norge, og 84,5 prosent menn?
Wærsted sier til Dagens Næringsliv at «litt av problemet med kvotering de første årene, var at jeg opplevde at det kom en del kvinner som ikke var kvalifiserte nok». Forskning i ettertid har vist at det faktisk ikke stemmer. Ingen av styrene som erstattet menn med kvinner da kvoteringen trådte i kraft, fikk dårligere resultat eller ble svekket som følge av utskiftningen. At California 15 år etter Norge bestemmer seg for å gjøre det samme, er jo også et tydelig signal på at loven har effekt.
Dessuten undrer jeg også på hvorfor Wærsted mener at loven må skrotes, når også hun er enig i at den har effekt. Hun mener selskapene vil regulere dette selv. Hvilken negativ effekt vil loven da ha hvis vi lar den stå?
Heldigvis har vi mange kvinnelige toppledere i dag som anerkjenner hvor mye som faktisk gjenstår på veien mot et likestilt næringsliv. Også i et av verdens aller mest likestilte land. DNBs toppleder Kjerstin Braathen, konserndirektør Torhild Nag i Lyse, tidligere toppleder i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth og Sparebank 1 SR-Banks toppleder Benedicte Schilbred Fasmer har alle vært ute i media og snakket om hvor viktig det er med likestilt næringsliv – bare for å nevne noen få.
Wærsteds uttalelser er interessent også i et litt større perspektiv.
For hva mener hun egentlig når hun sier at «det kom en del kvinner som ikke var kvalifiserte nok»? Manglet de formell kompetanse som kreves for å sitte i et styre? Jeg finner ikke at aksjeloven sier noe om krav til formell kompetanse i et styre, så hvem har eventuelt definert slike krav, og kanskje enda mer interessant: Når, i hvilken tid, ble disse kravene definert?
Vil ikke slike krav variere fra styre til styre? Og vil ikke et styre, i likhet med et selskap, tjene på å ha en bredest mulig kompetanse som dekker behovet til det selskapet det tjener?
Eller består et toppet styre kun av et knippe tidligere NHH-studenter?
Tvert imot har flere gjort et nummer av at de tidlig i livet valgte å ikke gjennomføre påbegynt formell kompetanse fordi de hadde andre behov på den tiden – den viktigste kompetansen for å etablere selskap fikk de ikke gjennom tradisjonelle studier på toppskoler. Jeg tror ikke det er bare min påstand at dette har endret seg radikalt og i takt med at marked, kunder, medarbeidere og samfunn har gjennomgått enorme endringer bare de siste årene. Og det i seg selv er kanskje det viktigste et styre bør ta innover seg.
Jeg tror vi trenger en ny runde på loven om 40 prosent kvinneandel i asa-styrer, rett og slett for å minne alle norske selskap om verdien av kjønnsbalanse og mangfold – også i norske styrer.
Jeg tror ikke et eneste styre, hverken nasjonalt eller globalt, har mulighet til å ta ut sitt fulle potensial med bare ett kjønn representert ved styrebordet. Det finnes, heldigvis, etter hvert mye forskning og dokumentasjon på at kjønnsbalanse, mangfold og inkludering er en forutsetning for alle selskapers fremtidige vekst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.