Hvordan får vi flere menn til å velge kvinnedominerte yrker, spør Mari Teigen i innlegg i DN 8. mars. Hun trekker frem incentiver og kultur som løsninger for et mer likestilt arbeidsliv. Hun har helt rett. Men likestilling i arbeidslivet er også avhengig av likestilling i skolen, og det er på tide at utdannelsessektoren leverer.
Arbeidslivet er på god vei mot likestilling, men det systematiske arbeidet er avhengig av at utdannelsessektoren leverer en jevnere kjønnsbalanse til studiene. I Norge har vi et kjønnsdelt arbeidsmarked, men kvinner blir stadig flere i tidligere mannsdominerte utdannelser og yrker.
Kvinnene kommer seg inn der de vil.
Når de bestemmer seg for teknologiyrkene, så vil de også ta den arenaen – fordi de kan. De har best karakterer fra videregående. Karakterforskjellene mellom jenter og gutter vil føre til at arbeidsgivere ikke vil klare å nå sine mål om kjønnsbalanse, uansett hvor gode systemer de har på plass og hvor mye de vil.
Guttene finnes nesten ikke på flere av studiene som arbeidsgivere rekrutterer fra.
Det er ikke mange som vil si at det er bevisst diskriminering i klasserommet som er årsaken til guttenes dårligere karakterer. Men noe skjer i klasserommet. Det ser vi fra statistikken, som forteller at vi har et problem.
Får guttene like læringsmuligheter som jentene?
Får guttene like læringsmuligheter som jentene?
De fleste forbinder ordet «likestilling» med kjønn og feminisme. Men likestilling betyr like muligheter uten at det forskjellsbehandles på grunn av usaklige hensyn. Det er kvalifikasjonene som skal avgjøre hvilke muligheter du får, ikke hva slags navn du har eller hvilket kjønn du har. Poenget er å gi alle barn like læringsmuligheter uavhengig av kjønn.
Da er den ubevisste diskrimineringen den farligste motstanderen. De rollene vi gir hverandre påvirker mulighetene vi får til å øve oss og trene på ferdigheter.
Når vi lener oss på fordommer om at gutter er mer umodne enn jenter og derfor lar dem slippe å øve på de samme tingene som jentene, så fratas guttene øvingsmuligheter som jentene får. Våre antagelser om kjønnsforskjeller hindrer oss i å gi like læringsmuligheter.
Like sant som at likelønn diskuteres hver 8. mars, gjentas bekymringen for at guttene får dårligere karakterer enn jentene hvert år ved skoleårets slutt. Universiteter og høyskoler er bekymret for at det mangler gutter på studier som psykologi, odontologi og veterinær. Det eneste virkemiddelet skolene synes å kunne ty til er å innføre kjønnspoeng for det underrepresenterte kjønn.
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å sikre at guttene får den retten til utdannelse som de har krav på. Når noe ikke fungerer godt nok, så må man lete etter nye virkemidler.
Akkurat som i arbeidslivet må utdannelsessektoren innse at likestilling ikke har noen «quick fix». Det må jobbes systematisk med å integrere likestilling i alle aktiviteter som handler om læring.
Fra i år er aktivitets- og redegjørelsesplikten skjerpet for selskaper. Gjennom systematisk arbeid skal virksomhetene analysere hvor de er gode og hvor det er behov for å jobbe mer. Gode styringsverktøy sikrer at alle likestillings- og diskrimineringsgrunnlagene blir vurdert inn i alle aktivitetene, sammen med bevissthetstrening av ledere.
Nå må det settes i gang en aktivitets- og redegjørelsesplikt for undervisningen etter samme modell som i arbeidslivet.
- Ledelsen må være ansvarlig for det systematiske likestillingsarbeidet i undervisningen.
- Lærerne må samarbeide om å kartlegge hvordan de konkret integrerer likestilling i pedagogikken.
- Det må lages caser, eksempler til refleksjon og filmsnutter for å bidra til å forstå hvordan den ubevisste forskjellsbehandlingen skaper ulike læringsmuligheter.
- Pensum må analyseres for å vurdere om det fremmer likestilling eller ikke.
- Universiteter og høyskoler kan påvirke det som skjer med guttenes læring i barnehage og grunnskolen ved å ta del i debatten og bidra med forskning.
Målet er å sikre at flest mulig elever får like læringsmuligheter fra undervisningen i de ulike fagene uavhengig av kjønn og individuelle interesser.
Gjennom en aktivitets- og redegjørelsesplikt i undervisningen kan pedagoger dele gode tiltak. Kartleggingsarbeid vil gjøre lærere oppmerksomme på hvilke stereotypier som er utfordrende. Med økt bevissthet er det lettere å «se» forskjellsbehandling.
Manglende likestilling i utdannelsessystemet fører til mangel på mangfold og likestilling i arbeidslivet. Det får store konsekvenser. Forskning viser at mangfold i lederteam sikrer bedre beslutninger og mer lønnsomhet for virksomheten. For å sikre at vi finner de beste løsningene i fremtiden, må vi ta likestilling på alvor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.