Den norske investoren Morten E. Astrup setter ord på det mange næringslivsmenn ser ut til å mene nå: Det er blitt en fordel å være kvinne i næringslivet, og mange flinke menn blir forbigått (DN 26. juli).

Han legger til at mange ikke tør si dette av frykt for reaksjonene i en politisk korrekt debatt, men jeg tror Astrup har rett. På samme måte som at flinke damer er blitt forbigått i årtier, blir også flinke menn forbigått. Begge som oftest av middelmådige menn, men nå kanskje også av middelmådige kvinner.

Jeg har alltid ment at vi ikke har full likestilling før middelmådige damer fyller toppjobber i både privat og offentlig sektor, slik menn har gjort frem til nå. Likevel har det aldri vært et likestillingsmål at middelmådighet skal erstatte dyktighet. Kvinner har jo nettopp ønsket å bli målt på sin erfaring og kvalifikasjoner, og sidestilt med mannlige kolleger, men har møtt barrierer i arbeidslivet som ikke menn har vært utsatt for. Først i lovverk, senere i bedriftskultur. Dette er i bedring, selv om det fortsatt på mange områder er «et strekk i laget» på hvor langt man har kommet.

Det finnes helt sikkert eksempler på at det er en fordel å være kvinne nå.

Troverdigheten til menn som reagerer på dette i dag, hadde vært høyere om de også hadde reagert da det var motsatt. Likevel er det helt legitimt å påpeke at noen menn taper i den nye konkurransen. En historisk urettferdighet rettes ikke av en ny.

Som samfunn er vi tjent med at likestilling er synlig til gagn for alle, fordi likestilling er ikke et nullsumspill.

Mange menn «føler» veldig mye i likestillingsdebatten:

  • De tror selv de er mer risikovillige enn kvinner, og at det både forklarer hvorfor menn er overrepresentert blant gründere eller i finansnæringen.
  • De ser rett og slett på seg selv om mer egnet i mange roller, selv om forskningen viser at det er marginal forskjell i risikovillighet.
  • De tror kvinner går forbi dem, men hverken tall basert på kjønn og inntekt eller kjønnsfordeling innen lederstillinger tyder på dette.

De føler kort og godt at likestillingen har tippet over, selv om fakta tyder på det motsatte.

Det betyr ikke at det ikke finnes noen sammenhenger der det teller positivt å være kvinne, nettopp fordi menn har hatt kjønnsfordelen på sin side så lenge at de er så overrepresentert at næringslivet selv innser at det må balanseres ut.

Flere kvinner i arbeid har ført til arbeidslivspolitikk og tilrettelegging som også kommer menn til gode. De er ikke lenger alene om den økonomiske byrden, og kan derfor også realisere seg selv i langt større grad enn da de var eneforsørgere.

Det er flere menn som nyter godt av at flere kvinner deltar, enn de få menn som eventuelt for en gangs skyld opplever det som var vanlig – nemlig at middelmådighet ble valgt før dyktighet, fordi kjønn avgjorde. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.