Et kvinneopprop omtalt i DN 7. september kan gi inntrykk av at denne herreklubben er et sted hvor viktige beslutninger tas eller forberedes. Det er nok slik klubbens styre og en del medlemmer liker å bli oppfattet. Jeg har vært lunsjgjest der en håndfull ganger gjennom yrkeslivet, og nikker til en fremstilling jeg leste nylig av klubben som et sted der 90-åringer kan sovne uforstyrret over avisen midt på dagen.

Stedet har sin sjarm. Alt er som på Victoria og Alberts tid. Sjansen for at herrer fra historiebøkene har hatt nettopp din gaffel i munnen, er til stede. Kunsten og inventaret minner om den engelske herreklubb, hvor det trekker fra vinduene om vinteren og teppet aldri har vært renset. Så blir man medlem gjennom anbefaling av sittende medlemmer, slik at det hele får et anstrøk av vellykket sosial klatring.

Antagelig vil stedet og det anakronistiske forsvinne på grunn av surstoffmangel. Yngre menn vil heller bli fersket i en sexklubb enn til bords med en kvinnefri historie i Selskabet. Men det er mye god sportsånd i å forsøkene å raide stedet i likestillingens ånd. Det vil nok lykkes.

Ambisjonene blir trolig for store hvis det også satses på «mangfold», der hvor man alltid har sett seg selv som et sted for arvinger, den finansielle elite, og hvis denne er heldig, noen eksemplarer fra den intellektuelle elite.

Et sted som nekter DNB-sjefen, Hydro-sjefen, stats- og utenriksminister og i mange år også finansministeren adgang, må finne seg i å bli gjort til latter. Utbyttet av å gå der for å treffe «makta» tenderer mot null.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.