DNs Anita Hoemsnes mener det er for tidlig å skrote lov om kvotering i styrene (kommentar i DN 13. oktober). Hun skriver at førtiprosenten knapt nok er oppnådd, og kan stå for fall dersom dette skjer.

Vel. Målet med kvotering i asa-styrene var aldri å gi et lite knippe kvinner gullskjørt og styreverv. Målet var å bidra til økt bevissthet i styrene på mangfold i selskapene de bestyrer, og dermed økt antall kvinnelige mellomledere og ledere.

Heidi Nordby Lunde
Heidi Nordby Lunde (Foto: Petter Berntsen)

Etter tyve år med kvoterte styrer, er det kun nettopp førtiprosenten som er nådd, lite annet.

DN skrev selv om det store «kvotemysteriet» i 2015. Da hadde kvoteloven brakt 2000 kvinner inn i norske styrerom, uten at hverken de eller deres søstre hadde blitt toppsjefer i privat næringsliv. Å måle kvoteloven etter oppnåelse av førtiprosenten er like feil fokus som næringsministeren nå har ved å tvinge 350.000 registrerte aksjeselskap til å finne kvinner til sine styrer.

Det blir fort søsteren til den mannlige gründeren som fyller kvinnekvoten, og det er lite annet enn kjøttvekt for å oppnå falsk likestilling.

Når jeg vil ha likestilling, er det fordi det gir mulighet for alle kjønn til å utvikle og utfolde seg til å bli den beste versjonen av seg selv. Så det er ikke uvilje mot likestilling eller verdikonservatisme jeg står for, men motstand mot symbolske virkemidler som gjør at man kan krysse av for å ha gjort noe, uten å egentlig oppnå resultater.

Selv om halvparten av oss er menn, så betyr ikke det at de som rekrutterer har et 50/50 prosents utvalg:

  • Fortsatt jobber 37 prosent av kvinnene deltid, frivillig eller ufrivillig.
  • Kvinner flest jobber i offentlig sektor
  • Ni av ti av alle ansatte i barnehage og skole er damer.
  • Kvinner utgjør 83 prosent av antall sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdannelse (2019-tall).

Og selv om jenter i flere år har vært i flertall på høyere utdannelse, så er det fortsatt et flertall av ferdigutdannede, heltidsarbeidende menn med næringslivserfaring, som blir foretrukket.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet forplanter seg inn i utvalget tilgjengelig for styrer og styreverv. Dette løses ikke av kvotering som forsøker å korrigere på en utfordring som begynner med valg av studier tyve år tidligere.

Derfor må innsatsen settes inn i skoleløpet, som begynner med en god skole der alle barn gis alle muligheter til å få kunnskap og ferdigheter som kvalifiserer dem til å velge på tvers av kjønn.

Høyre laget blant annet en egen gründerplan for kvinner og støttet programmer som «kvinner og teknologi» og «menn i helse». Vi må gi dem inspirasjon og rollemodeller så de tar utdannelse på tvers av sine foreldres valg, ikke forsøke å korrigere kjønnsdelingen gjennom kvotering femten år etter at de valgte studieretning.

Mange kvinner jobber altså innen helse og omsorg i offentlig sektor, men de er uønsket som gründere. Man grunnlegger gjerne bedrifter som driver med det man kan. Men gründere innen helse og omsorg er jo ifølge regjeringen uønskede velferdsprofitører og henges ut dersom de kan ta ut utbytte på lik linje med menn som selger varer og tjenester til offentlig sektor.

Kanskje næringsministeren først kan tenke litt over det.

Det blir fort søsteren til den mannlige gründeren som fyller kvoten, og det er lite annet enn kjøttvekt for å oppnå falsk likestilling

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.