Valget er et viktig verdivalg: Idretten har – med rette – lenge blitt kritisert for manglende kjønnsbalanse. Det er på høy tid å gå fra ord til handling. Nå ligger muligheten bokstavelig talt i hendene til de 160 delegatene som med hver sin stemmeknapp skal velge den neste idrettspresidenten.

I idretten er bare hver fjerde styreleder kvinne. Også blant presidenter, seksjonsledere, grenledere og trenere er kjønnsbalansen dårligere enn i andre deler av samfunnet, viser idrettens egen likestillingsrapport for 2018.

Valget av ny president i Norges største folkebevegelse står per nå mellom Sven Mollekleiv og Berit Kjøll. I tillegg er sittende president, Tom Tvedt, fortsatt i tenkeboksen om han stiller til gjenvalg. Mollekleiv og Kjøll er begge to svært erfarne og kompetente ledere med bred bakgrunn fra idretten, organisasjonslivet og næringslivet. Det er lite som skiller de to kandidatene når det gjelder erfaring, og ingen av de to har utmerket seg spesielt på merkesaker.

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos
Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos (Foto: Ida von Hanno Bast)

Det har ikke stått på ambisjonene og festtalene når det gjelder kjønnsbalanse i idretten, som i rettferdighetens navn også har gjort noen fremskritt de senere årene. Karen Kvalevåg er ansatt som generalsekretær i Norges idrettsforbund (Nif) og Lise Klaveness er ansatt som den første kvinnelige elitefotballdirektøren i fotballforbundet. Også i andre forbund og kretser er det kvinnelige ledere og presidenter. Allikevel var det i fjor fortsatt bare 32 prosent kvinnelige ledere i idrettskretsene og 24 prosent kvinnelige ledere i særforbundene. Enda mer nedslående er det at to-tredjedeler av særforbundene i fjor ikke hadde igangsatt, videreført eller gjennomført tiltak for å få flere kvinnelige ledere. Av de 19 særforbundene som hadde satt i gang tiltak, hadde bare 13 gjennomført det som ble lovet.

Skal man lykkes med å styrke kvinneandelen, så må man fremfor å søke mer av det samme, søke mangfoldet, og skal idretten styrke innovasjonen fremover, må det rekruttere bredere enn i kun en halvpart av befolkningen. For å rekruttere flere kvinnelige ledere og styreledere er det avgjørende å bygge kvinnelige rollemodeller.

Å velge kvinnen blant de to kvalifiserte presidentkandidatene på idrettstinget er et steg i riktig retning, og vil ved handling synliggjøre at idretten tar kjønnsbalanse på alvor. Ved å la denne sjansen gå fra seg, risikerer idretten i verste fall det motsatte, at kvinnene i idretten fortsatt kvier seg for å stille til valg og ta lederverv. Det er idrettskretsene og særforbundene som velger ny idrettspresident. Lederskap handler om å gå foran og ta valg. For idretten er valget denne gangen relativt enkelt. Til helgen har de mulighet til å vise handlekraft og gjennomføre iallfall ett tiltak til for å bedre kjønnsbalansen i idretten:

Velg den kvalifiserte kvinnelige kandidaten!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.