I DN 4. september hevder Gøril Bjerkan at myndighetene forsømte seg under finanskrisen. Mens staten «forbilledlig under den norske bankkrisen på 1990-tallet» sikret at bankeiere tok tap, feilet man under finanskrisen, ifølge Bjerkan.

Det er imidlertid en vesensforskjell mellom det å gi banker som oppfyller soliditetskrav, slik norske banker gjorde under finanskrisen, en tilgang til likviditetsordninger og støtte med bruk av offentlige midler til banker som ikke oppfyller soliditetskrav.

Finanskrisen utgjorde en ekstremhendelse, med sto uro i internasjonale markeder der norske banker henter deler av sin markedsfinansiering. Tilgangen bidrar til diversifisering, men har også sammenheng med strukturelle trekk ved det norske kapitalmarkedet. Uten ekstraordinære likviditetstiltak ville temmelig sikkert tilbakeslaget i norsk økonomi ha blitt mye kraftigere.

Tiltak som bidro til å opprettholde bankenes utlånsaktivitet skyldtes altså realøkonomiske hensyn. Selv om også eiere kan komme bedre ut med en økonomisk politikk som demper et tilbakeslag, er samfunnet som helhet tjent med dette, ikke minst ved at økningen i arbeidsledigheten begrenses.

Det er for øvrig ikke irrelevant at det viktigste likviditetstiltaket var kjennetegnet av krav til at bankene måtte stille sikkerhet, oppfylle soliditetskrav og betale for anvendelsen.

En ekspansiv penge- og finanspolitikk i en slik krise, med bruk av virkemidler som søker å ivareta hensynet til finansiell stabilitet, utgjør det motsatte av forsømmelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.