Når det bugner av feil, blir det som kunne vært et godt oppspill til en viktig debatt om norsk matproduksjon og bærekraft dessverre et slag i løse luften.

For å kutte i klimagassutslipp viser Anne Rokkan til kostholdstiltaket i Klimakur 2030, som foreskriver kraftig reduksjon i forbruket av rødt kjøtt til fordel for økt forbruk av fisk og plantebasert mat. Hun bruker også Klimakur som kilde når hun argumenterer for at kjøttreduksjon er et billig klimatiltak.

En uavhengig gjennomgang av de samfunnsøkonomiske beregningene i Klimakur, utført av Oslo Economics, avdekket betydelige mangler. Tiltaket vil føre til karbonlekkasje når deler av matproduksjonen flyttes ut av landet, i tillegg til samfunnskostnader i form av nedskalering av landbruket, tap av bosetting og kulturlandskap i distriktene og redusert selvforsyningsgrad. Kanskje greit å ta med det inn i diskusjonen?

Alle må kutte utslipp, også landbruket, som har forpliktet seg til å kutte store utslipp innen 2030. De fossile utslippene blir det viktigste, men også de biologiske utslippene skal kuttes.

Når det gjelder nordmenns kjøttforbruk, spiser vi i gjennomsnitt litt over kostrådenes anbefaling. Et gjennomsnitt betyr at noen spiser mindre, mens andre spiser mer. De som spiser mer kjøtt enn maksanbefalingen, kan med fordel spise mindre kjøtt. Å påstå at nordmenns kjøttstatistikk er til å bli småkvalm av er perspektivløst og feil.

Bærekraft er komplekst. Vi må redusere klimagassutslipp, ta vare på biomangfoldet, opprettholde selvforsyningen, ivareta sysselsetting og økonomi og utnytte de norske ressursene på en god måte. Vi i Matprat mener at et ensidig fokusering på klimagassutslipp kan gjøre at vi ender opp med et matsystem som i sum er mindre bærekraftig.

Rokkan kritiserer Matprats satsing mot barn. Matprat en av få aktører som har tilpasset innhold til barn som ønsker å lære mer om matlaging, via matstart.no. Det er ingen kanal for «Kjøttmafian», på samme måte som vårt læreverk Matopedia dekker alle kompetansemål og tilfredsstiller læreplan og anbefalinger fra Helsedirektoratet. Fint om Rokkan tok en titt på innholdet før hun kritiserer det.

Matprat finansieres av den norske bonden via omsetningsavgiften, ikke av skattebetalernes penger. Matprat er en del av markedsreguleringen, og gjennom matinspirasjon og informasjon bidrar vi til at maten som produseres i Norge blir spist og ikke kastet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

… ensidig fokusering på klimagassutslipp kan gjøre at vi ender opp med et matsystem som i sum er mindre bærekraftig