Dagens Næringsliv retter søkelyset mot statens inngripen i lederlønninger i selskaper med statlig eierskap (26. april). Temaet har også en rekke juridisk sider.
Et sikkert vårtegn er at generalforsamlingssesongen står for døren. Et spenningsmoment av både juridisk og politisk art denne våren er hvordan næringsministeren vil følge opp eierskapsmeldingens omtale av lederlønninger i selskaper med statlig eierandel.
Eierskapsmeldingen tar utgangspunkt i Hurdalsplattformen, som signaliserer bruk av eierskap i statlige selskaper for å fremme moderasjon i lederlønninger.
Eierskapsmeldingen gir opphav til flere juridiske utfordringer. Én utfordring har sammenheng med forventningen om at selskapene ikke uten særskilt begrunnelse skal gi høyere lønnsjustering for selskapets ledende ansatte enn gjennomsnittlig kronebeløp for alle ansatte i selskapet.
Ettersom eierskapsmeldingen bare er adressert og behandlet av Stortinget, og ikke av selskapenes generalforsamling, er den ikke rettslig bindende for styret og selskapet. Uttalelsene om lederlønninger kan likevel være utfordrende for styrene i selskapene med statlig eierandel.
Aksjelovenes utgangspunkt er at styret skal ansette daglig leder og fastsette lønnen. Styret kan selvfølgelig ikke «gi bort» selskapets midler ved å fastsette høyere lønn enn nødvendig. Samtidig er det styrets plikt å påse at lønnsnivået er tilpasset selskapets behov for å rekruttere og beholde ledere som selskapet trenger.
Foreligger ingen særskilte avtaler mellom selskapet og daglig leder om prinsippene for lønnsjusteringer, hindrer ikke jusen at styret legger lønnsjusteringen på samme kronebeløp som gjennomsnittet for øvrige ansatte. Styret har alltid en plikt til å ivareta selskapets interesser og ikke aksjonærers særinteresser. Det gjelder også ved lønnsjusteringer.
Prioriteres en aksjonærs særinteresser på bekostning av selskapets interesser, kan det rent generelt foreligge myndighetsmisbruk som i prinsippet kan medføre personlig ansvar for det enkelte styremedlem. Dette gjelder uavhengig av om aksjonærens særinteresser er av økonomisk eller politisk art.
Etterleves eierskapsmeldingens «forventninger» om moderasjon også der det går ut over selskapets behov for å rekruttere og beholde ledere selskapet trenger, kan det nok tenkes å være myndighetsmisbruk. Eierskapsmeldingen fremhever at det antas å kunne ha negativ påvirkning på selskapets omdømme og utvikling dersom lønnsforskjellen mellom ledere og øvrige ansatte øker.
Vurderingen av om det foreligger myndighetsmisbruk er imidlertid mer komplisert og sammensatt enn dette. Det kan heller ikke uten videre settes likhetstegn mellom en majoritetseiers eller eneeiers interesser, og selskapets interesser.
Hvis daglig leders lønn oppjusteres mer enn gjennomsnittlig kronebeløp for alle ansatte i selskapet, skal styret ifølge eierskapsmeldingen særskilt begrunne lønnsøkningen i lederlønnsrapporten. I eierskapsmeldingen varsles at staten vil vurdere å stemme mot lønnsrapporten om den ikke finner begrunnelsen tilfredsstillende.
En utfordring er at eierskapsmeldingen ikke gir klare føringer for hva som er en akseptabel begrunnelse. Svaret kommer først i forbindelse med generalforsamlingens behandling av lønnsrapporten.
En nærliggende reaksjon på at staten finner begrunnelsen for lønnsjusteringen utilfredsstillende, vil være at staten ønsker å bytte ut styremedlemmer. Det er alltid aksjonærenes privilegium å stemme for utskifting av styremedlemmer, og det kan skje uten nærmere begrunnelse. En aksjonær som benytter sitt stemmeflertall til å skifte ut styremedlemmer, bør imidlertid vurdere om dette vil påvirke rekruttering, talentflukt, verdsettelse og innhenting av kapital til selskapet.
Staten må dessuten vurdere sine handlingsalternativer i lys av eierprinsippene den ifølge eierskapsmeldingen vil følge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.