Med tilbud om billige billetter både innenlands og utenlands var Flyr et kjærkomment tilskudd til konkurransen i luftfartsmarkedet. Selskapet opererte flere ruter i direkte konkurranse med etablerte aktører, som for eksempel Norwegian, SAS og Widerøe.
For flypassasjerene har dette ført til lavere billettpriser og bedre tilbud. Flyrs konkurs er derfor dårlig nytt for reiselystne nordmenn.
Tidligere har også Wizz Air utfordret de etablerte aktørene på det norske innenriksmarkedet. I likhet med Flyr måtte også dette selskapet gi opp og trekke seg fra denne delen av markedet i 2021.
Velfungerende konkurranse er viktig for å sikre forbrukerne et godt tilbud og lavest mulig billettpriser. Nyetableringene som har skjedd har derfor gitt grunnlag for optimisme på vegne av norske flypassasjerer. Når vi nå ser at utfordrerne må trekke seg én etter én, kan det gi optimismen et skudd for baugen. Både professor Frode Steen og flyanalytiker Hans Jørgen Elnes uttaler i en artikkel i E24 at de frykter at billettprisene vil øke etter Flyrs konkurs, og i Dagbladet kan vi lese at det allerede er blitt dyrere å dra til Gran Canaria.
Etablering av nye utfordrere representerer ofte et friskt pust for konkurransen i et marked. I luftfartsmarkedet vil slik etablering gjerne bety billigere flybilletter, et bedre rutetilbud eller andre nyvinninger som gjør dem mer attraktive for kundene enn de etablerte aktørene. Lavest mulig etableringshindringer er derfor avgjørende for å sikre best mulig konkurranse i dette, som i alle andre markeder.
I markeder der forholdene ligger til rette for etablering, vil de etablerte selskapene disiplineres selv uten at det skjer en faktisk etablering.
Etableringshindringene og grunnlaget for konkurranse i det norske luftfartsmarkedet varierer betydelig mellom ulike ruter og geografiske områder i Norge. På enkelte rutestrekninger med lavt passasjergrunnlag, for eksempel i Nord-Norge, er etableringshindringene skyhøye. Da må myndighetene stille opp med subsidier for å sikre at det eksisterer et flytilbud.
På slike ruter (de såkalte FOT-rutene) skjer konkurransen gjennom anbudskonkurranser, der ett selskap til slutt får enerett på å drive ruten. Da handler det om å legge til rette for best mulig konkurranse om å vinne disse oppdragene.
I andre enden av skalaen finner vi rutene med det største passasjergrunnlaget. Disse rutene – typisk mellom Oslo og Bergen/Stavanger/Trondheim – er store, også i europeisk sammenheng. Her er grunnlaget for konkurranse et helt annet, og det er på disse rutene vi gjerne observerer etablering av nye selskaper.
Luftfartsmarkedet har – i likhet med veldig mange andre markeder – vært gjennom noen turbulente år. Ikke minst har koronapandemien også preget luftfarten. Etablerte selskaper har vært – og er – på konkursens rand, samtidig som nye selskaper har sett muligheter og etablert seg som aktører i det norske luftfartsmarkedet.
Krisen som har rammet de etablerte flyselskapene har blant annet gjort at myndighetene, ikke bare i Norge, har sett behov for å innføre støttende tiltak til enkeltaktører. Det kan ikke utelukkes at ulike rammebetingelser for etablerte og nye aktører har hatt betydning for konkurransesituasjonen og aktørbildet vi nå ser.
Konkurransetilsynet har tidligere tatt til orde for at konkurransehensyn tilsier at man bør utøve varsomhet med såkalte krisepakker i luftfartsmarkedet. Slike løsninger vil ofte være kostbare og ha en usikker virkning.
Krisepakker kan i tillegg bidra til å forsterke etableringshindringene i markedet, dersom det dannes en oppfatning av at de store etablerte aktørene alltid vil reddes av myndighetene.
Når utfordrerne nå har mislykkes i sitt forsøk på å skape økt konkurranse, er det desto viktigere at de etablerte aktørene ikke faller for fristelsen til å konkurrere mindre hardt seg imellom. Luftfartsmarkedet er et stort og viktig marked for norske forbrukere, og er derfor blant de markedene Konkurransetilsynet følger særlig tett. Gjennom en dedikert markedsovervåkning fortsetter vi å passe på at aktørene følger konkurranseloven, slik at konkurransen virker til det beste for forbrukerne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.