Marcus Hagedorn går hardt ut i DN 31. januar og kritiserer meg og en haug andre økonomer for manglende innsikt om inflasjon. Kronikken hans anvender gøy sinnamannsretorikk som får meg til å lure på hvordan jeg selv fremstår når jeg litt for ofte blir overivrig. Men det faglige innholdet i Hagedorns kronikk mangler.
For hva mener egentlig Hagedorn selv?
Det hadde vært topp om han kunne få frem det.
Hagedorn kritiserer min kronikk «Inflasjon? Hvorfor kan ikke politikerne heller bry seg om det som er viktig?» (DN 26. januar), der mitt poeng var følgende: Regjeringen begrunner mye av dagens politikk med at den må hindre inflasjon, heller enn å fokusere på effektivitet. Dette er jeg kritisk til, fordi:
- Forskning på sammenhengen mellom finanspolitikk og inflasjon gir svar som spriker i mange retninger, og hva sammenhengen er, vil uansett høyst trolig avhenge av tilstanden i økonomien, hva politikerne bruker penger på, osv.
- Til sammen tilsier faglige argumenter uansett at effekten av litt mer pengebruk på inflasjonen trolig er liten.
- En del av tiltakene regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett virker direkte inflasjonsfremmende, først og fremst økt arbeidsgiveravgift, men også potensielt eksportsatsinger som skal flytte arbeidskraft fra der den jobber i dag til batteriproduksjon og annen energikrevende aktivitet.
Derfor mener jeg det er bedre om politikere i større grad fokuserer på effektiv ressursutnyttelse heller enn inflasjon. Dette mener jeg egentlig holder alltid, ikke bare nå.
I en tid med høy internasjonal knapphet, særlig på strøm, bør det imidlertid være et ekstra enkelt budskap å formidle. Man kan begrunne måtehold i offentlig forbruk med at ressursene akkurat nå har spesielt stor verdi andre steder i økonomien. Så får man avveie hensynet til effektiv ressursbruk mot andre hensyn, så som å unngå akutt fattigdom blant deler av husholdningene.
Når jeg leser Hagedorns kritikk av min kronikk, klør jeg meg i hodet over hva som er den feilslåtte teorien han mener jeg baserer meg på. Jeg mente egentlig å skrive veldig nøkternt om helt enkel markedsklarering og realøkonomi. I motsetning til dette enkle finnes det en jungel av ulike teorier for hvordan finanspolitikk påvirker inflasjon, og noe av poenget mitt er nettopp det.
Og den store spredningen i faget speiler nok, tror jeg, at finanspolitikk er veldig mangeartet. For eksempel:
- Hva brukes pengene på?
- Er det knapt med innsatsfaktorer i økonomien eller finnes det mye ledige ressurser?
- Har landet høy gjeld og grenser mot konkurs eller høy sparing og fire års bnp på bok?
Det skulle virkelig vært interessant å høre hvordan Hagedorn mener tingene henger sammen for Norge, siden alle andre tydeligvis tar feil.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.